Zuranolon – et nyttig legemiddel mot postpartum depresjon? - RELIS (original) (raw)

Skip to content

Zuranolon – et nyttig legemiddel mot postpartum depresjon?

Zuranolon er et nytt antidepressivt legemiddel med indikasjon behandling av postpartum depresjon, godkjent av De Europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) juli 2025. Zuranolon er et nevroaktivt steroid og en allosterisk GABAA-reseptormodulator som har vært markedsført i USA for postpartum depresjon siden 2023. Det beslektede nevroaktive steroidet brexanolon, som gis intravenøst (iv), ble godkjent i 2019 (1).

Postpartum depresjon
Svangerskaps- eller barseldepresjon rammer rundt 10 % av alle gravide. Rundt en tredjedel av disse tilfellene starter i svangerskapet. En depresjonsepisode oppfattes som en postpartum depresjon hvis den begynner mindre enn seks uker etter fødsel, men i vitenskapelige studier og klinisk arbeid inkluderes ofte depresjoner som debuterer inntil 12 måneder etter fødsel (2). En stor, eldre dansk registerstudie antyder at den relative risikoen for behov for psykisk helsehjelp er mer enn dobbelt så høy de første tre månedene etter en fødsel sammenlignet med et år senere (3).

Forekomsten av postpartum depresjon og depressiv episode i svangerskap eller første år etter fødsel synes høyere blant yngre mødre og hos genetisk disponerte. Den viktigste risikofaktoren er tidligere depresjon, men postpartum depresjon kan også oppstå uten at det foreligger risikofaktorer. Dersom postpartum depresjon er mild kan samtalebehandling være tilstrekkelig, som for eksempel kognitiv adferdsterapi hos psykolog over flere uker, i tillegg til avlastning og støtte (2). En annen tilnærming (interpersonell terapi) fokuserer på samhandlingen mellom mor og barn, eventuelt mors viktigste kontakter. Ved alvorlig postpartum depresjon kan samtaleterapi kombineres med et antidepressivt legemiddel (2, 4). Kvinner som bruker et antidepressiv kan i de fleste tilfeller amme (4).

Postpartum depresjon kan ha alvorlige konsekvenser for både mor, barn og hele familien (4, 5). I en stor, svensk registerstudie fant man at risikoen for å dø hos kvinner med perinatal depresjon (depresjon diagnostisert under svangerskap eller det første året etter fødsel) var doblet sammenlignet med risikoen hos kvinner som ikke fikk diagnosen. Selv om det på grunn av studiedesignet (observasjonsstudie) ikke er mulig å si noe sikkert om årsakssammenhengen, peker resultatene på en tydelig kobling mellom perinatal depresjon og økt risiko for å dø (6).

Ubehandlet, alvorlig psykisk lidelse hos mor kan medføre alvorlige konsekvenser for både mor og spedbarn. God diagnostikk og behandling av postpartum depresjon er svært viktig. Førstelinjebehandling ved depresjon under svangerskapet og etter fødsel er ikke-medikamentell behandling. For kvinner med moderat til alvorlig depresjon etter fødsel anbefales det å vurdere farmakologisk behandling med et antidepressivt legemiddel (4, 5). Legemiddelbehandling kan være spesielt viktig for kvinner som tidligere har hatt depresjon som krevde legemiddelbehandling. Valg av psykofarmaka bør primært gjøres ut ifra sikkerhetsprofil i svangerskapet og kvinnens behandlingshistorikk (4).

Nedenfor presenteres nåværende evidens for zuranolon ved postpartum depresjon.

Zuranolon virkningsmekanisme
Zuranolon er et syntetisk nevroaktivt steroid, med en annen virkningsmekanisme enn de tradisjonelle antidepressive legemidlene. Virkningsmekanismen er ikke helt kartlagt, men i likhet med allopregnanolon, et endogent nevroaktivt steroid, er zuranolon ansett som en potent allosterisk GABAA-reseptormodulator (7). Zuranolon deler enkelte likhetstrekk med benzodiazepiner, ved at begge er positive allosteriske modulatorer av GABAA‑reseptorer, men de binder til ulike bindingssteder på reseptoren. De benzodiazepinlignende egenskapene gir zuranolon rask innsettende effekt. I likhet med benzodiazepiner øker zuranolon GABAerg aktivitet og antas å ha en antidepressiv effekt ved å forsterke inhibering av GABA, som også kan føre til sentralnervøse dempende effekter, inkludert sedasjon, somnolens og kognitiv svekkelse. I in vitro studier er det vist at zuranolon øker uttrykket av GABAA -reseptorer (1).

Zuranolon administreres peroralt og absorpsjonen øker med fettholdig mat. Anbefalt dosering er derfor en tablett én gang daglig til kvelden sammen med fettholdig mat i 14 dager. Zuranolon metaboliseres via cytokrom P450 (CYP)3A4, men har ingen aktive metabolitter og skilles ut omtrent 50/50 i urin og feces. Halveringstiden er 20-25 timer og tid til maksimal plasmakonsentrasjon er 5-6 timer (1, 8). En mulig, begrenset klinisk effekt er i kliniske studier sett å inntreffe etter tre dager (9, 10).

Effektdokumentasjon på zuranolon ved postpartum depresjon
En systematisk oversiktsartikkel vurderte nytten og risikoen ved bruk av brexanolon, zuranolon og beslektede nevroaktive steroider, sammenlignet med annen aktiv behandling (farmakologisk, psykologisk eller psykososial), placebo eller vanlig behandling ved postpartum depresjon. Respons på behandling ble definert som en reduksjon på ≥50% på 17-punkts Hamilton Rating Scale for Depression (HAMD-17) (skår 0–52), et vurderingsverktøy i form av et strukturert intervju, der man måler alvorlighetsgraden av depressive symptomer. Skalaen benyttes særlig i forskningssammenheng ved vurdering av alvorlige depresjoner. Remisjon ble definert som en skår på ≤7 (5, 9, 10). Forfatterne konkluderte med at zuranolon sannsynligvis bedrer respons på depresjon (relativ risiko (RR) 1,26, 95% konfidensintervall (KI) 1,03 til 1,55) og remisjon (RR 1,65, 95% KI 1,22 til 2,22) 45 dager etter behandlingsstart sammenlignet med placebo (5). Zuranolon reduserer sannsynligvis også alvorlighetsgraden av depresjon ved dag 45 (mean difference (MD) −3,79, 95% KI −5,60 til −1,97) evidens av moderat kvalitet, målt med HAMD-17 (skår 0–52) (5). Dokumentasjonsgrunnlaget for disse funnene ble vurdert å være av moderat kvalitet i henhold til GRADE Working Group grades of evidence, et graderingsverktøy for kvalitet og styrke på evidensbaserte anbefalinger og diagnostiske tester.

Forfatterne av en annen systematisk litteraturgjennomgang, som gjennomgikk effekten av zuranolon versus placebo ved postpartum depresjon og alvorlig depresjon, kom til samme konklusjon når det gjaldt postpartum depresjon (7). I begge litteraturgjennomgangene var det de samme to dobbelblindede, randomiserte kliniske studiene (RCT) som var inkludert. Begge disse studiene var industrisponsede fase-III-studier, og hadde flere forfattere som både arbeidet for og eide aksjer i selskapet (7, 9, 10).

ROBIN studien
Den første fase-III placebokontrollerte RCTen inkluderte 150 kvinner (placebo n=74, zuranolon n=76) i alderen 18-45 år, ≤ seks måneder etter fødsel med postpartum depresjon, i studien definert som alvorlig depresjon oppstått i tredje trimester eller inntil fire uker postpartum. Baseline HAMD-17 skår måtte være ≥26. Kvinner som fikk psykofarmakologisk behandling måtte ha hatt stabil dose de siste 30 dagene før studiestart og inntil etter behandlingsperioden var over. Studiedeltakerne måtte også stoppe å amme fra studiestart og til sju dager etter siste dose. Kvinnene ble randomisert 1:1 til placebo eller 30 mg zuranolon en gang daglig (kveld) i 14 dager. Oppfølging etter behandling pågikk til dag 45 (9).

Primært effektendepunkt var endring fra baseline i total skår på HAMD‑17 på dag 15. Sekundære effektendepunkter inkluderte endring fra baseline i total skår på HAMD‑17 på alle øvrige tidspunkt (dag 3, 8, 21 og 45), HAMD-respons og remisjon (som definert over) og blant annet den pasientrapporterte Barking Index of Maternal Functioning (BIMF) skår (9).

Det var en signifikant større reduksjon i HAMD-17 total skår med zuranolon sammenlignet med placebo på dag 15 (−17,8 versus −13,6; forskjell, −4,2; 95% KI, −6.9 to −1.5; p = 0,003). Vedvarende, men begrensede forskjeller i HAMD‑17‑skår i favør av zuranolon ble observert fra dag 3 (forskjell −2,7; 95% KI −5,1 til −0,3; p = 0,03) og frem til en begrenset klinisk relevant forskjell i effekt på dag 45 (forskjell −4,1; 95% KI −6,7 til −1,4; p = 0,003). Andelen pasienter som oppnådde respons målt med HAMD-17 på dag 15 var signifikant høyere i zuranolon‑gruppen enn i placebogruppen (oddsratio (OR) 2,6; 95% KI 1,3-5,2; p = 0,005). Remisjonsrate målt med HAMD-17 var signifikant høyere i zuranolon‑gruppen (henholdsvis 45% og 53%) sammenlignet med placebo (henholdsvis 23% og 30%) både dag 15 (OR 2,5; 95% KI 1,2-5,2; p = 0,01), og dag 45 (OR 2,5 95% KI 1,3-5,0; p = 0,009). Studien viste også raske og vedvarende forbedringer i studieperioden på 45 dager for angst og forbedret global og maternell funksjon, sammenlignet med placebo, til tross for den relativt høye placeboresponsen som ble observert (9).

SKYLARK studien
Den andre fase‑III dobbeltblindede, randomiserte, placebokontrollerte studien inkluderte 196 (placebo n=98, zuranolon n=98) kvinner i alderen 18-45 år med alvorlig postpartum depresjon. Inklusjonskriteriene var i hovedsak sammenfallende med ROBIN‑studien. Stabil antidepressiv behandling var tillatt dersom dosen hadde vært uendret i minst 30 dager før inklusjon. Deltakerne måtte avstå fra amming fra behandlingsstart og til sju dager etter siste dose (10).

Kvinnene ble randomisert 1:1 til zuranolon 50 mg en gang daglig (kveld, sammen med fettholdig mat) eller placebo i 14 dager. Ved manglende toleranse kunne dosen reduseres til 40 mg. Oppfølging etter avsluttet behandling pågikk til dag 45 (10).

Primært effektendepunkt var endring fra baseline i total HAMD‑17‑skår på dag 15. Viktige sekundære effektendepunkter inkluderte endring i HAMD‑17 på dag 3, 28 og 45, HAMD-17-respons og remisjon.

Zuranolon ga en begrenset klinisk relevant, statistisk signifikant større reduksjon i HAMD‑17‑skår enn placebo på dag 15 (−15,6 versus −11,6; forskjell −4,0; 95% KI −6,3 til −1,7; p < 0,001). Andelen pasienter som oppnådde respons målt med HAMD-17 på dag 15 var signifikant høyere i zuranolon‑gruppen enn i placebogruppen (OR 2,02; 95% KI 1,11-3,67; p = 0,02). Remisjonsrate målt med HAMD-17 var ikke-signifikant høyere i zuranolon‑gruppen sammenlignet med placebo dag 15 (27% versus 17%, OR 1,78; 95% KI 0,88–3,62; p = 0,11), og var signifikant høyere dag 45 (44% versus 29%, OR 2,08 95% KI 1,11-3,92; p = 0,02) (10).

Forfatterne angir at studien viste raske, klinisk relevante og vedvarende effekter på depressive kjernesymptomer sammenlignet med placebo, også i denne studien preget av relativt høy placeborespons (10).

Sikkerhet
Dokumentasjonen på sikkerhet, som angis å være av lavgradig kvalitet, tyder på liten eller ingen forskjell når det gjelder toleranse mellom zuranolon og placebo (RR 0,95; 95% KI 0,50-1,81) (5).

Det er likevel viktig å trekke frem at de vanligste bivirkningene med zuranolon er somnolens (rundt 25% av pasientene), hodepine, svimmelhet og sedasjon. I de kliniske studiene var de fleste behandlingsrelaterte bivirkningene milde eller moderate. På grunn av de CNS-dempende effektene er det anbefalt å avstå fra bilkjøring i 12 timer etter inntak (9-11).

Det foreligger en rekke begrensninger i hvilke bivirkninger man har mulighet til å oppdage i kliniske studier. Å identifisere og melde mulige bivirkninger fra vanlig klinisk praksis er det viktigste verktøyet vi har for å oppdage nye bivirkninger (12). Som med alle nye legemidler forventer vi derfor at det vil tilkomme mer sikkerhetsinformasjon etter hvert.

Samsoving frarådes generelt ved bruk av sovemedisiner eller andre legemidler med sedativ effekt, herunder legemidler hvor somnolens er en kjent bivirkning, slik som for benzodiazepiner og zuranolon. Slike legemidler kan redusere årvåkenhet og reaksjonsevne, og dermed svekke omsorgspersonens evne til å oppfatte og reagere tilstrekkelig på barnets signaler, ofte uten at dette oppleves tydelig for den som bruker legemiddelet. Det anbefales derfor at en annen omsorgsperson har ansvar for tilsyn med barnet om natten i situasjoner hvor slik legemiddelbruk forekommer.

Avhengighet
I en klinisk studie med 60 friske frivillige viste zuranolon et misbrukspotensial som var lavere enn for alprazolam ved terapeutiske doser, men høyere enn placebo, og ved høyere doser zuranolon (90 mg) var misbrukspotensialet sammenlignbart med benzodiazepiner. I tillegg kan zuranolon forsterke sentralnervøse effekter ved samtidig bruk av andre CNS‑dempende midler, noe som medfører behov for dosejustering og begrenser bruk i kombinasjon med legemidler som benzodiazepiner, opioider, gabapentinoider og sedative antidepressiver (1).

Amming
En industrisponset studie som ble gjennomført på 14 friske frivillige ammende kvinner som var 12 uker postpartum eller mer og behandlet med 30 mg zuranolon daglig i 14 dager viste svært lave konsentrasjoner av zuranolon i brystmelken. Den vektjusterte relative barnedosen (RID) ble estimert til <1% (13). Oppslagsverket Lactmed angir at på grunn av de lave mengdene zuranolon i morsmelk forventes det ikke noen uønskede effekter hos fullammede barn. Inntil mer dokumentasjon på sikkerhet ved amming foreligger, bør barnet observeres nøye for tegn til uttalt sedasjon under eventuell amming, særlig ved bruk av høyere doser og hos nyfødte og premature barn (14).

OPPSUMMERING Det er behov for rask og effektiv lindring av symptomer ved postpartum depresjon, gitt den høye forekomsten og de negative konsekvensene ubehandlet alvorlig postpartum depresjon kan ha for både mor, barn og resten av familien. Zuranolon har benzodiazepinlignende egenskaper og virker naturlig nok raskere enn tradisjonelle antidepressiver, men det er knyttet en del usikkerhet til effekt og sikkerhet ved disse nye nevroaktive steroide GABAA-reseptor positiv allosteriske modulatorene (5).

Selv om en mulig fordel med zuranolon er legemiddelets evne til trolig å raskt redusere depressive symptomer hos voksne med postpartum depresjon målt ved HAMD‑17 (1), vet vi lite om behandlingseffekten vedvarer utover oppfølgingstiden på rundt seks uker. Zuranolon viste en begrenset reduksjon i depressive symptomer i løpet av den 45 dager lange oppfølgingsperioden. En høy andel av pasientene forble i remisjon gjennom oppfølgingsperioden, og en liten andel pasienter trengte ny antidepressiv behandling i oppfølgingsperioden (9, 10). Varigheten av zuranolons effekt utover 45 dager er per i dag er ukjent. Det er lite dokumentasjon på sikkerhet ved bruk av zuranolon under amming, og det er grunn til å være avventende i møte med dette legemiddelet med benzodiazepinlignende effekter. Zuranolon har vist avhengighetspotensial i likhet med benzodiazepiner og additive sentralnervøse effekter ved samtidig bruk av andre CNS‑dempende midler.

Dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av zuranolon i behandling av postpartum depresjon har flere svakheter. Det er per tid kun to industrisponsede studier gjennomført for zuranolon ved postpartum depresjon, begge med oppfølgingstid kun inntil 45 dager etter behandlingsstart. En viktig begrensning er mangelen på dokumentasjon som sammenligner zuranolon med andre aktive behandlinger mot postpartum depresjon, enten antidepressiver, psykologisk behandling eller psykososiale intervensjoner. Ingen av de kliniske studiene diskuterer avhengighetspotensialet til zuranolon eller begrunner valget for behandlingstid på kun to uker. Forfatterne kommenterer heller ikke zuranolons potensielle vanedannende effekter ved bruk utover 14 dager, og de konsekvenser det vil kunne få for barn, mor og familie. Det er også behov for å fastslå hvilken pasientpopulasjon som har mest nytte av zuranolon. I de to fase-III-studiene ble kun pasienter med alvorlig postpartum depresjon inkludert, mens de med mest alvorlig sykdom i form av bipolar lidelse og psykotisk sykdom og pasienter med suicidalitet og komorbiditet ble ekskludert (5). Tette studievisitter (åtte besøk på 45 dager) kan ha påvirket behandlingseffekten i begge gruppene, og selv om effekten er statistisk signifikant på flere av utfallsmålene, er den kliniske effekten begrenset og kan diskuteres. Den korte oppfølgingstiden kan kamuflere eventuelle tilbakefall og behov for ny behandling og er en ytterligere begrensing ved studiene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet, ettersom analysene ble gjennomført uten justering for multippel testing, noe som øker risikoen for falskt positive funn. Videre kunne det vært interessant med flere utfallsmål, blant annet livskvalitet, foreldrefungering og effekt på barnet.

Vi er ikke overrasket over at et legemiddel med benzodiazepinlignende effekter kan ha rask innsettende effekt. Spørsmålet blir hvordan zuranolon kommer ut i en nytte-/risiko-vurdering for barn og mor med postpartum depresjon. De to kliniske studiene som foreligger, konkluderer med at effekten av bruk ved alvorlig postpartum depresjon er lovende, men vi er avhengige av svar fra fremtidige studier med tanke på både effektstørrelse og sikkerhet sammenlignet med andre aktive intervensjoner hos pasienter med alvorlig postpartum depresjon og over lengre tid.

Referanser

  1. Eropean Medicines Agency. Public assessment report. Zurzuvae. https://www.ema.europa.eu/en/documents/assessment-report/zurzuvae-epar-public-assessment-report_en.pdf (Publisert: 29. september 2025).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Svangerskaps- og barselsdepresjon. https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 30. november 2022).
  3. Munk-Olsen T, Laursen TM et al. New parents and mental disorders – A population based register study. JAMA 2006; 296: 2582–9.
  4. Metodebok. Norsk gynekologisk forening. Psykisk helse og psykiatriske sykdommer. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 26. mai 2025.
  5. Wilson CA, Robertson L et al. Brexanolone, zuranolone and related neurosteroid GABAA receptor positive allosteric modulators for postnatal depression. Cochrane Database Syst Rev. 2025; 6: CD014624.
  6. Hagatulah N, Bränn E et al. Perinatal depression and risk of mortality: nationwide, register based study in Sweden. BMJ. 2024; 384: e075462.
  7. Winslow M, White E et al. The efficacy of zuranolone versus placebo in postpartum depression and major depressive disorder: a systematic review and meta-analysis. Int J Clin Pharm. 2024; 46: 590-601.
  8. UpToDate Lexidrug. Zuranolone: Drug information. https://www.uptodate.com (Søk: 27. mars 2026).
  9. Deligiannidis KM, Meltzer-Brody S et al. Effect of Zuranolone vs Placebo in Postpartum Depression: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2021; 78: 951-9.
  10. Deligiannidis KM, Meltzer-Brody S et al. Zuranolone for the Treatment of Postpartum Depression. Am J Psychiatry. 2023; 180: 668-75.
  11. St Onge E, Patel P et al. Zuranolone for the Treatment of Postpartum Depression. J Pharm Technol. 2025; 41: 32-7.
  12. Andreassen LM, Stenberg-Nilsen H, Fleiner HF, Vorren S. Bli ein legemiddeldetektiv – kvifor, kva og korleis melde biverknader. Nor Farmaceut Tidsskr 2022; 130(8): 38-9.
  13. Deligiannidis KM, Bullock A et al. Zuranolone Concentrations in the Breast Milk of Healthy, Lactating Individuals: Results From a Phase 1 Open-Label Study. J Clin Psychopharmacol. 2024; 44: 337-44.
  14. National Library of Medicine. Drugs and Lactation Database (LactMed). Zuranolone. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist revidert: 15. november 2025).

Publisert i

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling. Aktører som benytter våre data til generativ kunstig intelligens står selv ansvarlig for hvordan innholdet blir brukt.

Page load link