Hvordan finne informasjon og gi råd til pasienter om selvmedisinering mot kreft med legemidler eller alternative produkter - RELIS (original) (raw)

Skip to content

Hvordan finne informasjon og gi råd til pasienter om selvmedisinering mot kreft med legemidler eller alternative produkter

• Publisert: 11.05.2026

Spørsmål

Det hender at pasienter med alvorlig sykdom, som kreft, selvmedisinerer med ulike produkter og i noen tilfeller også legemidler (både humane og veterinære) utenfor godkjent indikasjon.

En lege ble oppmerksom på et tilfelle der pasienten, som fulgte et standard behandlingsforløp for prostatakreft, i tillegg inntok 35 tabletter med ulike remedier daglig. Dette inkluderte legemidler, blant annet et veterinærpreparat med fenbendazol og et legemiddel med ivermektin. Pasientens lege fant selv noen oversiktsartikler om ivermektin samt informasjon om fenbendazol i en kasuistikk i Tidsskriftet der en kreftpasient hadde utviklet kolestase ved bruk. For en del av de andre produktene som var i form av ulike naturmidler, fant legen informasjon på NAFKAM/CAM cancer.

Legen etterlyser en felles kilde for helsepersonell med oppdatert kunnskap om slike produkter/preparater og en oppsummering av råd til denne pasientgruppen. Hvordan bør helsepersonell svare på neste forespørsel om å ta 35 tabletter daglig i tillegg til kreftbehandlingen? Hvordan og hvor kan helsepersonell dele disse erfaringene med andre kollegaer?

Innledning

Ideelt sett burde all helseinformasjon være faglig validert og formidlet på en slik måte at det er mulig for pasienter å ta velinformerte valg. Slik er det dessverre ikke. Selv om råd kan gis med gode intensjoner, er det åpenbart at mange råd er både villedende og gis på bakgrunn av økonomiske interesser (figur 1). Moderne teknologi som sosiale medier og kunstig intelligens kan bidra til en økning i både omfanget og spredningen av villedende informasjon/reklame.

Figur 1. Pasient utsettes for mange helseråd. Det er viktig å komme feilinformasjon i forkjøpet. (Bilde laget ved hjelp av ChatGPT, OpenAI).

Under vil vi vise til kilder som helsepersonell kan benytte seg av for råd om hvordan man kan kommunisere med kreftpasienten om alternativ behandling, og hvor man kan finne evidensbasert informasjon om urter og andre stoffer som hevdes å være gunstige mot kreft. For legemidler som brukes for selvmedisinering utenfor godkjent indikasjon, har vi ikke funnet kilder som har samlet tilsvarende evidensbaserte systematiske gjennomganger.

Hvordan kommunisere med pasienten?

Kom feilinformasjon i forkjøpet

Helsepersonell som tar opp temaet om selvmedisinering med pasienten tidlig i behandlingsforløpet, kan bidra til at pasienten blir bedre rustet til å skille mellom pålitelig kunnskap og feilinformasjon eller tvilsomme råd om alternativ behandling. Dette regnes som en god preventiv strategi og omtales i litteraturen som “prebunking”. Prebunking anses som viktig for kommunikasjon om helse og behandling, fordi dette er et område der feilinformasjon ofte spres raskt på en overbevisende måte og på et tidspunkt der pasienter gjerne er i en sårbar fase. Dersom feil- eller villedende informasjon mottas først, kan denne ha en tendens til å “feste seg”. I etterkant kan da kommunikasjonen med pasienten være mer utfordrende, og råd kan oppfattes som mer konfronterende, autoritære og korrigerende enn støttende (1).

Kreftforeningen har utarbeidet flere nettartikler og korte filmer for både helsepersonell og pasienter om kreft og alternativ behandling (2-4). En av disse filmene gir råd om kommunikasjon. Filmene for helsepersonell er laget som kunnskapsoppdateringer, og egner seg for bruk på for eksempel seksjonsmøter, temalunsjer eller fagdager. Filmen “Hvordan navigerer i virvaret av råd?” vil vi anbefale både til helsepersonell, pasienter og pårørende. NAFKAM har på sine nettsider en temaseksjon med råd som kan bidra til informerte helsevalg om alternativ behandling ved kreft (5-7). UpToDate har en større oversikt over ulike alternative behandlinger ved kreft og potensiell risiko og tips til hvordan man kan samtale med pasienten (8). For lenker til nyttige nettressurser (2-8), se tabell 1.

Basert på disse kildene kan vi oppsummere med følgende råd:

Den første samtalen

Pasienter bør forberedes på at de kan komme til å få mange råd i forbindelse med sin kreftsykdom. Noen råd om bruk av alternativ medisin kan være direkte helseskadelige, selv om de gis i beste mening. Mange råd gis imidlertid ut fra økonomiske interesser selv om det ved første øyekast kanskje ikke ser slik ut. Det er god grunn til å være skeptisk uansett med hvilken hensikt rådet er gitt.

Misbruk av legetittel er et kjent grep for å skape inntrykk av at råd er veldokumenterte. Det vises også gjerne til pasienthistorier og at kjente personer har hatt mirakuløse effekter. Typisk for denne typen råd er fokus på positive/kurative effekter, mens bivirkninger eller risiko ved bruk ikke nevnes.

Mange såkalte alternative kreftkurer markedsføres som vitenskapelig dokumenterte, men det viser seg gang på gang at forskningen som ligger bak ikke holder mål. Det kan være vanskelig å skille mellom god og dårlig forskning, og det anbefales derfor alltid å benytte nøytrale kilder med kunnskapsoppsummeringer og oppsummert forskning.

Kreft er en komplisert sykdom som behandles individuelt etter en nøye vurdering av ansvarlig helsepersonell. Det finnes ingen enkle løsninger for behandlingen, og bruk av alternative produkter kan i verste fall påvirke pasientens kreftbehandling og sykdomsforløp negativt.

Er pasienten i tvil om råd som vedkommende har fått om bruk av alternative midler mot sin kreftsykdom, bør han/hun alltid oppfordres til å rådføre seg med behandlingsansvarlige helsepersonell.

Samtale med en pasient som i tillegg til standard kreftbehandling, tar 35 ulike tabletter daglig med ulike remedier -inkludert legemidler utenfor godkjent indikasjon

Det kan være utfordrende å kommunisere med en pasient dersom han/hun er overbevist om at alternative midler, det være seg legemidler eller andre produkter, utgjør en viktig del av behandlingen av hans/hennes kreftsykdom. Det er viktig at helsepersonell kan kommunisere på en fordomsfri måte, men samtidig være ærlig på at dette er en vanskelig problemstilling og at man i utgangspunktet er redd for er at slik bruk skal påvirke pasientens kreftbehandling og sykdom på en negativ måte.

Desto flere ulike remedier pasienten tar desto vanskeligere blir det å vurdere risiko. Kombinasjonen av mange legemidler/tilskudd kan gi økt risiko for bivirkninger, interaksjoner og belastning på lever/nyre, særlig ved alvorlig sykdom som kreft. Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon, og det mangler generelt dokumentasjon for sikkerhet og da særlig ved kombinasjonsbehandling.

Får man alvorlige bivirkninger av et alternativt middel kan det føre til at kreftbehandlingen må utsettes eller avsluttes. I tilfeller der pasienten tar mange tilskudd kan det være umulig å bestemme om det er ett av dem eller pasientens standard kreftbehandling som kan ha gitt bivirkningen.

Siden innholdsstoffer og kvalitet på slike produkter varierer stort, er det vanskelig å gjøre god og generaliserbar forskning på disse. Forskningen bygger ofte på laboratoriestudier i reagensrør eller dyreforsøk, der det gjerne benyttes doser for å vise effekt som er langt høyere enn det som er aktuelt eller realistisk å bruke hos mennesker.

Alle alternative produkter som pasienten bruker, bør journalføres. De som har gjort øvelsen, vet at det er tidkrevende å gå gjennom litteratur for finne ut av hva som er kjent for de kanskje ti/tyve/tredve-talls ulike alternative remediene som en pasient kan ta (figur 2). Det kan kanskje også oppleves som litt meningsløst å bruke tid på dette i en travel hverdag, siden vi som helsepersonell på grunn av den usikkerheten som alltid vil være der, uansett sannsynligvis vil fraråde fortsatt bruk. Det er likevel ikke alltid nødvendig med omfattende litteratursøk for å finne informasjon som kan bidra til at pasienten opplever å kunne ta et mer velinformert valg.

Figur 2. Pasient kombinerer standard kreftbehandling med et stort antall alternative midler. (Bilde laget ved hjelp av AI/Crayion).

Det finnes flere kilder til oppsummert kunnskap om alternative remedier hvor man kan finne informasjon om risiko, bivirkninger og interaksjoner. Under vil vi gi noen eksempler på slike kilder. Det er også mulig å spørre RELIS om hjelp.

Kilder til informasjon om alternative remedier/behandlinger ved kreft

I Norge har NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) et spesialbibliotek (CAM cancer) med oppsummering av vitenskapelig dokumentasjon for en del alternative behandlingsformer og ulike produkter som er kjent brukt ved kreft (9,10). Amerikanske Memorial Sloan Kettering Cancer Center og National Cancer Center har monografier med oppsummert kunnskap for mange av de vanligste brukte produktene fra naturen (11,12). Noen av monografiene oppdateres ikke lenger, men beholdes kun for orientering. Eksempler på dette er monografiene for haibrusk, laetrile/amygdalin (også kalt vitamin B17) og melketistel (13). Dette er produkter som var populære (og omdiskuterte) noen år tilbake i tid, og illustrerer også at popularitet og bruk av slike remedier går i bølger.

Databasen NatMed (tidligere Natural Medicines Comprehensive Database) inneholder over 1300 monografier for ingredienser fra naturen med oppsummeringer av evidensbasert kunnskap. Her finnes også informasjon om konkrete bekymringer rundt sikkerhet ved bruk eller mulige interaksjoner (14). Det finnes ingen nasjonal lisens som gir fri tilgang til denne for helsepersonell i Norge, men RELIS har tilgang og flere institusjoner (sykehus/universitet) i Norge har abonnement.

For lenker til nyttige nettressurser med kunnskapsoppsummeringer av vitenskapelig dokumentasjon for alternative behandlinger og produkter (9-12,14), se tabell 2.

Tabell 2. Kilder med kunnskapsoppsummeringer av vitenskapelig dokumentasjon for alternative behandlinger og produkter (9-12,14).

Kilder til informasjon om alternativ bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon?

Vi kjenner ikke til kilder med tilsvarende evidensbaserte systematiske gjennomganger for legemidler/veterinærpreparater som pasienter har brukt i den hensikt å påvirke selve kreftsykdommen.

Bortsett fra spørsmål RELIS har mottatt om ivermektin og fenbendazol og en bivirkningsmelding på fenbendazol (15-17), har vi ikke kjennskap til hvor utbredt en slik bruk er i Norge eller om norske pasienter bruker andre legemidler for behandling av sin kreftsykdom på egenhånd. Siden slik bruk kan være svært problematisk, bør helsepersonell aktivt stille pasienter spørsmål om dette. På forespørsel fra helsepersonell kan RELIS bidra med informasjon og litteraturgjennomganger for spesifikke og aktuelle legemidler. Ved mistanke om bivirkninger, bør disse også rapporteres via melde.no.

Helsepersonell som er nær pasientene kan på denne måten bidra til å fange opp potensielt “nye trender” og eventuelt hvilke “alternative” legemidler som pasienter i Norge kan ha fått råd om å bruke eller bruker. Vurderingene fra RELIS kan gjøres tilgjengelige i spørsmål-svar databasen, og vil da være søkbare på hjemmesiden til RELIS (relis.no). Det er også mulig å spørre om oppdateringer av tidligere svar eller hjelp til søk. På denne måten kan RELIS også bidra til erfaringsutveksling på dette området.

Utredningene til RELIS om fenbendazol og ivermektin kan søkes opp på relis.no, eller leses via følgende lenker (15,16):

Ivermektin (lenke, her)

Fenbendazol (lenke, her)

Generelle råd
Kreftpasienter bør ikke bruke alternative remedier, inkludert legemidler, for egenbehandling av kreft. Bakgrunnen for dette rådet er at det generelt mangler dokumentasjon både for effekt, interaksjoner og bivirkninger med risiko for negativ påvirkning av både standard behandlingsforløp og kreftsykdom. En vurdering av en eventuell fremtidig hendelse vil også kompliseres dersom pasienten i tillegg tar mange ulike remedier.

Dersom pasienten velger å bruke alternative remedier/legemidler bør disse alltid journalføres. Kunnskap om hva pasienten tar vil kunne ha betydning for vurderingen av en eventuell hendelse og dermed for videre behandling.

Referanser

1. Blastland M, Freeman ALJ et al. Five rules for evidence communication. Nature. 2020; 587(7834): 362-4. doi: 10.1038/d41586-020-03189-1.
2. Kreftforeningen. Verktøykasse for helsepersonell om alternativ behandling. https://kreftforeningen.no/om-kreft/behandling/alternativ-behandling/verktoykasse-for-helsepersonell/ (Sist oppdatert: 16. februar 2026).
3. Kreftforeningen. https://kreftforeningen.no/om-kreft/behandling/alternativ-behandling/Alternativ behandling (Sist oppdatert: 19. februar 2026).
4. Kreftforeningen. Hvordan navigere i virvaret av råd? https://www.youtube.com/watch?v=kFbCdVwyIUc (Publisert: 6. mai 2019).
5. NAFKAM. Tema: alternativ behandling ved kreft. https://nafkam.no/node/15985 (Publisert: 14. april 2021).
6. NAFKAM. Hvordan vurderer informasjon. https://nafkam.no/node/12728 (Publisert: 20. april 2018).
7. CAM Cancer. How to communicate effectively about complementary, integrative and alternative medicine. https://cam-cancer.org/special-topics/how-communicate-effectively-about-complementary-integrative-and-alternative-medicine (Publisert: 4. desember 2015).
8. Greenlee H, Veleber S. Overview of complementary, alternative, and integrative medicine practices in oncology care, and potential risks and harm. Version 68.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17. oktober 2025).
9. CAM Cancer. CAM Cancer Database. A-Z of treatments. https://cam-cancer.org/cam-cancer-database/intervention-types (Lest. 1. mars 2026).
10. NAFKAM. Nettleksikon. https://nafkam.no/behandlinger (Lest. 1. mars 2026).
11. Memorial Sloan Kettering Cancer Center. About Herbs, Botanicals & Other Products. https://www.mskcc.org/cancer-care/diagnosis-treatment/symptom-management/integrative-medicine/herbs (Lest: 1. mars 2026).
12. National Cancer Institute. Complementary and Alternative Medicine (CAM) A to Z. https://dctd.cancer.gov/research/research-areas/cam/a-z (Lest: 1. mars 2026).
13. National Cancer Institute. Complementary and Alternative Medicine for Health Professionals. https://www.cancer.gov/about-cancer/treatment/cam/hp (Lest: 1. mars 2026).
14. Therapeutic Research Center. Natural Medicines (NatMed). https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/.
15. RELIS database 2026; spm.nr. 19150, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
16. RELIS database 2026; spm.nr. 19151, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
17. Skaara TR, Amdal CD et al. Kort kasuistikk: Kolestase etter bruk av fenbendazol som alternativ behandling mot kreft. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0229

Publisert i

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling. Aktører som benytter våre data til generativ kunstig intelligens står selv ansvarlig for hvordan innholdet blir brukt.

• 2026, Alternativ medisin, Artikler

Page load link