akson – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Nerveceller består av en cellekropp (soma) og flere utløpere. De kortere utløperne kalles dendritter. Nerveceller har som regel én utløper som er mye lengre enn de andre som kalles aksonet. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet.
Akson er en utløper som leder impulser fra en nervecelle (nevron). Hver nervecelle har vanligvis bare ett akson, untaket er bipolare nerveceller som har to. Aksonet overfører nerveimpulser til andre celler, for eksempel andre nerveceller eller muskelceller.
Faktaboks
av gresk: axon, ‘akse’
Også kjent som
axon
Bunter av slike lange aksoner kaller vi ofte bare nervefibre (eller nervetråder).
Utseende
Aksoner varierer i lengde. I noen celler er den svært kort, bare brøkdelen av en millimeter, mens andre kan være svært lange. Eksempelvis kan motoriske nerveceller som styrer bevegelsen i stortåens korte muskler være over én meter lange. Aksonet har cytoplasma (axoplasma) med nevrofilamenter, og en cellemembran (axolemm).
Noen aksoner har et fettlag rundt seg, en såkalt myelinskjede, dannet av spesielle celler (se Schwann-celler, oligodendrocytter), som ligger rekkevis rundt aksonet med et lite mellomrom mellom myelindelene (Ranvierske innsnøringer). Umyeliniserte aksoner leder impulsen mye langsommere (et par meter per sekund) enn de myeliniserte (over 100 meter per sekund).
I noen nerveceller kan aksonet dele seg opp i kollateraler som utgår fra aksonets «hovedstamme» i nesten rett vinkel. Aksonets endedel er espaltet opp i mange mindre endestykker eller terminale grener (telodendria) – ofte opptil 10 000 per celle. Terminalene er fortykket, kalt boutoner, og representerer cellens kontaktpunkt med neste celle (synapse).
Funksjon
Aksonet overfører impulser til andre nerveceller eller muskelceller ved hjelp av en type kjemisk-elektrisk strøm.
Den elektriske overføringen skjer ved at ioner overføres mellom cellene. Overføringshastigheten kan være forskjellig, avhengig av hvordan aksonet er bygget opp. Tynne aksoner leder impulsen (aksjonspotensialet) langsommere enn tykke.
Den kjemiske overføringen mellom aksonet og den andre cellen skjer i synapsen via en nevrotransmitter, som er et kjemisk signalstoff.
Innhold
Aksonet inneholder de samme bestanddelene (organellene) som cellelegemet, bortsett fra Golgi-apparatet og Nissl-substans som begge har med cellens proteinsyntese å gjøre.
Likevel har aksonet mekanismer som muliggjør transporten av enzymer til syntesen av nervens signalstoffer (nevrotransmitterne).