arteria renalis – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Arteria renalis, eller «nyrearterien», er en kraftig, paret pulsåre i som i frontalplanet går horisontalt ut fra bukaorta i rett vinkel. Nesten en firedel av hjertets minuttvolum passerer gjennom den. Utgangsstedet ligger litt nedenfor arteria mesenterica superior, omtrent i høyde med 1.–2. lendevirvel. Den høyre arterien står litt lavere (og er noe lenger – omtrent 5 centimeter) enn den venstre, som følge av nyrenes og aortas posisjon, og går bak vena cava inferior, mens den venstre går bak bukspyttkjertelen (pancreas). Underveis avgir nyrearterien en ganske tynn gren (arteria suprarenalis inferior) til binyrene. Varianter kan forekomme relativt hyppig, blant annet med separate sidegrener til nyrepolene.
Faktaboks
Også kjent som
nyrearterien
I nyrens sinus deler arterien seg vanligvis i to: en fremre del (ramus anterior) foran nyrebekkenet, og en bakre del (ramus posterior) bak nyrebekkenet. Dessuten avgår smågrener (rami ureterici) til første del av urinlederne (ureteres) og til nyrenes kapsel.
De store hiluskarene går inn i nyrevevet og deler seg i flere stadig mindre grener mellom nyrelappene (arteriae interlobares). De går i en bue (arteriae arcuatae) over nyrepyramidene, mellom margen og barken, og avgir radiære grener til smålappene (arteriae interlobulares).
Anatomisk nøkkelinformasjon:
- Proksimal forbindelse: aorta descendens (pars abdominalis).
- Forgreninger fra nyrearterien:
- arteria suprarenalis inferior til binyrene,
- ramus anterior & posterior til nyrevevet,
- rami ureterici til urinlederne.