avføringsmidler – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Avføringsmidler er stoffer eller medikamenter som bidrar til å bløtgjøre avføringen. Avføringsmidler brukes ved treg avføring. Det er viktig at ikke-medikamentelle muligheter er grundig gjennomprøvd før en tar i bruk farmakologiske avføringsmidler. Fysisk aktivitet og regelmessige avføringsvaner er viktig grunnbehandling.
Faktaboks
Også kjent som
laksativ, lakserende middel
Fiberholdige matvarer øker avføringsvolumet og gir tarmen mer å arbeide med. Det er viktig å drikke rikelig med væske til, ellers kan fibrene gjøre avføringen fastere. Man må også være tålmodig, for effekten kan komme først etter noen uker med diettendring. Se kostfiber.
Volumøkende avføringsmidler
Volumøkende avføringsmidler virker på mange måter som fiber: ufordøyelige komponenter kommer ned i tykktarmen og trekker til seg væske fra tarmveggen. Samtidig stimuleres bakteriefloraen i tarmen. Begge deler fører til større avføringsvolum og et sunnere bevegelsesmønster i tarmen. Effekten kommer etter 2–3 dager, og noen får litt forbigående mageknip eller luftsmerter.
Osmotiske avføringsmidler
Osmotiske avføringsmidler øker den osmotiske aktiviteten i tarminnholdet, slik at væske trekkes inn og blander seg med avføringen. Laktulose er et sukkerstoff som virker på denne måten. Det brytes ned av bakterier i tykktarmen og får ytterligere osmotisk effekt der. Dette er også stoff med få bivirkninger.
Kontaktavføringsmidler
Kontaktavføringsmidler virker kraftigst, men er samtidig mest problematiske. Denne gruppen omfatter blant annet sennaglykosider og lakserolje (ricinusolje), og virker ved å irritere slimhinnen til å produsere væske. Dette er effektivt for å tømme tarmen i en krisesituasjon eller foran en medisinsk undersøkelse, og effekten kommer fort, i løpet av 1–2 timer. Ved langtidsbehandling ødelegges imidlertid tarmens evne til egenregulering av avføring, og man kan komme inn i en ond sirkel med en slags avhengighetstilstand.