befruktning hos mennesket – Store medisinske leksikon (original) (raw)

En tegning av en mann (biologisk far) og hans kjønnsceller, kalt sædceller. En tegning av en kvinne (biologisk mor) med en tegning av hennes kjønnscelle, kalt eggcelle. Når kjønnscellene møtes prøver mange sædceller å bli den som befrukter egget. På tegning er det bare en sædcelle som smelter sammen med egget. Dette kalles befruktning.

Befruktningen hos mennesket skjer ved at en sædcelle smelter sammen med en eggcelle.

Befruktning hos mennesket er sammensmelting av en eggcelle og en sædcelle til én celle, et befruktet egg.

Faktaboks

Også kjent som

unnfangelse, konsepsjon, fertilisering

Eggløsning

Eggløsningen hos kvinnen finner som regel sted midt i menstruasjonsperioden, cirka 14 dager før neste menstruasjon. Det modne egget fanges opp fra eggstokken av egglederen og transporteres mot livmoren av muskelbevegelser i egglederen og av slimhinnens flimmerhår. Det kan bare befruktes i løpet av cirka 24 timer.

Mannens sæd

Mannens sæd består av 2–5 milliliter sædvæske og 300–400 millioner sædceller. Sæden tømmes i skjeden under samleiet. Sædvæsken inneholder forskjellige typer sukker, som er næring for sædcellene. De kan holde seg i live og være befruktningsdyktige i opptil fem døgn.

Sædcellene har en hale som de bruker for å svømme opp gjennom livmormunnen og livmoren mot egglederne. Den vesentlige delen av transporten skjer likevel ved hjelp av sammentrekninger av den glatte muskulaturen i kvinnens kjønnsorganer.

Møtet mellom eggcellen og sædcellen

Befruktning

Befruktning. Sammensmelting av sædcellen og eggcellen skjer i egglederen, og etter en uke fester celleklumpen seg i livmorslimhinnen.

Fordi sædcellene er befruktningsdyktige i opptil fem døgn, og eggcellen lever i ett døgn, kan befruktning ved samleie skje fra fem dager før eggløsning til og med døgnet eggløsningen skjer. Sannsynligheten for svangerskap er størst – litt over 30 prosent – to dager før eggløsning og selve eggløsningsdagen.

Hvis sædcellene møter en eggcelle, skjer det som regel i den øverste tredel av egglederen. De få sædcellene som når så langt, har tilbakelagt en distanse på 15–25 centimeter.

Det ser ikke ut til å være noen kjemisk tiltrekning mellom egget og sædcellene. Sædceller kan svømme tett forbi et egg uten å reagere. Men hvis en sædcelle støter på et egg, borer den seg gjennom cellelaget som omgir egget, antakelig ved hjelp av enzymer som er knyttet til sædcellens overflate. Sædcellen fortsetter inn gjennom eggcellens membran (zona pellucida), men lar halen være igjen utenfor. Så snart sædcellen er kommet inn, gjennomgår membranen en forandring, slik at den blir ugjennomtrengelig for andre sædceller. Deretter forenes kjernene i eggcellen og sædcellen. Hver av dem har bare 23 kromosomer, det vil si halvparten av det de andre cellene i kroppen har. Når de to cellene smelter sammen, oppstår den befruktede eggcellen som kalles zygote. Den har 46 kromosomer, ett sett arveanlegg fra hver av foreldrene.

Befruktning

Befruktning. Etter at eggcellen er blitt befruktet, begynner egget å dele seg i flere celler innenfor membranen. Etter tre døgn er det blitt 16 celler, og celleklumpen kalles nå en morula.

Etter befruktningen

Under den videre transporten mot livmoren begynner det befruktede egget å dele seg med mitose. Delingen foregår innenfor membranen, slik at egget ikke blir større, det kommer bare til å bestå av flere celler. Allerede etter tre døgn er det 16 celler. Den lille celleklumpen kalles en morula.

Når egget kommer til livmoren en uke etter befruktningen, er morulaen blitt til en blastocyst, en hul kule med en cellemasse i den ene siden. Blastocysten er knapt en halv millimeter stor og leirer seg inn i livmorens tykke slimhinne (nidasjon eller implantasjon). Cellemassen kalles kimskiven og det er den som utvikler seg til det egentlige fosteret. Resten av blastocysten blir til fosterhinnene.

Det skjer et stort tap av befruktede egg. Av alle egg som blir befruktet, overlever omtrent bare 40 prosent frem til den tiden kvinnen skulle hatt sin neste menstruasjon, og kan oppdage at hun er gravid.

Tvillinger

I sjeldne tilfeller kan det forekomme at det befruktede egget deles helt ved den første delingen. Det oppstår da to zygoter med identiske arveanlegg. Zygotene utvikler seg uavhengig av hverandre til eneggede tvillinger.

Toeggede tvillinger er resultatet av at to egg modnes samtidig og befruktes samtidig av to forskjellige sædceller. De er ikke mer lik hverandre enn andre søsken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer