biologisk psykiatri – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Biologisk psykiatri er den delen av psykiatrien som undersøker sammenhengen mellom biologiske prosesser, særlig i nervesystemet, og psykiske lidelser.
Metodene omfatter bildeteknikker, elektrofysiologiske metoder og undersøkelser av sammensetningen av kroppsvæsker som blod og ryggmargsvæske og av vev, celler og deres bestanddeler og kommunikasjon.
Det er også vanlig å inkludere biologiske behandlingsformer i begrepet biologisk psykiatri. For eksempel elektrosjokkbehandling (ECT), elektrisk hjernestimuleringsmetoder og kostholdtilskudd som for eksepmel omega-3-fettsyrer. Legemidler med spesifikk effekt på psykiske lidelser (psykofarmakologi) defineres ofte som et eget fagområde, men i utvidet betydning er også psykofarmakologi et fagområde som inngår i begrepet biologisk psykiatri.
Biologisk psykiatri har stor betydning for utviklingen av bedre behandlingsmetoder, især legemidler, for psykiske lidelser. Fagområdet har også betydning for utvikling av biologiske markører for ulike psykiske lidelser. Slike markører kan bidra til mer presis diagnostikk og bedre individualisering av behandling, også innen psykoterapi.