bitestiklene – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Testikkel. Skjematisk fremstilt snitt gjennom testikkelen og bitestikkelen.
Bitestiklene er avlange, bananformede organer som ligger med sine konkave flater inntil baksiden av hver testikkel. Bitestiklene er forbundet med testiklenes sædkanaler, og representerer første del av sædgangene. Bitestiklene er viktige for modning og lagring av sædceller.
Faktaboks
Også kjent som
epididymis
Oppbygning
Hver bitestikkel er inndelt i et «hode» (caput), en hoveddel eller «kropp» (corpus) og en «hale» (cauda). Hodet er vokst sammen med testikkelen, mens kroppen er forbundet med bindevev. Halen dreier 180° og går over i sædlederen.
Organet består innvendig av et sterkt buktet rør (om lag fem meter langt) omgitt av løst bindevev. Her lagres de ferdige sædcellene etter hvert som de produseres i testikkelen, ved at det i hodedelen går 10–15 små kanaler (ductuli efferentes) fra testikkelen over i bitestikkelen.
Funksjon
Bitestiklenes hode (caput) mottar umodne sædceller som produseres i testiklene. Disse umodne sædcellene har ennå ikke evne til å bevege seg, men gjennomgår i bitestiklene en modningsprosess som gjør at de kan bevege seg.
Spermcellene lagres hovedsakelig i halen (cauda) i bitestiklene.
Sykdom
Det kan oppstå betennelse i bitestiklene (epididymitt), som regel på grunn av bakterier fra urinrør og blære, eller fra blodet.