cimetidin – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Cimetidin er et legemiddel som hemmer effekten av histamin ved å binde seg til og blokkere histamin-2-reseptorene. Histamin-2-reseptorblokkere, også kalt H2-blokkere, blir brukt i behandling av halsbrann og sure oppstøt.
Faktaboks
Uttale
cimetidˈin
Cimetidin finnes ikke på markedet i Norge. Aktuelle H2-blokker på markedet i Norge er ranitidin og famotidin.
Virkning
Cimetidins blokkering av H2-reseptorene vil føre til reduksjon i syreproduksjon i magesekken ved at færre protoner (H+) produseres. Den lindrende effekten kommer gjerne i løpet av 1 – 2 dager etter behandlingsstart.
Bruk
Cimetidin er den første H2-blokkeren som ble brukt til behandling av magesår og andre plager der man ønsket mindre syreproduksjon i magesekken. Det finnes også andre og mer effektive legemidler som hemmer syreproduksjonen, slik som protonpumpe-hemmere (omeprazol, pantoprazol og lanzoprazol).
Cimetidin brytes ned i leveren og påvirker metabolismen av mange andre legemidler. Legemiddelet skilles hovedsakelig ut av kroppen via nyrene.
Syrehemming er ikke lenger den eneste behandlingen av magesår siden sykdommen ikke nødvendigvis er knyttet til en høyere syreproduksjon i magesekken. Andre svært vanlige årsaker til magesår/reflukssykdom er bakterieinfeksjon og bivirkninger av medisiner.
Bivirkninger
Bivirkninger som kan forekomme ved bruk av cimetidin er hodepine, svimmelhet, tretthet, irritabilitet og diaré.