dyskinesi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Dyskinesi er vansker med å utføre visse bevegelser eller forstyrrede kroppsbevegelser. Dyskinesier sees ved flere nevrologiske sykdommer, for eksempel Parkinsons sykdom og Huntingtons chorea.
Faktaboks
Uttale
dyskinesˈi
av gresk _dys_-, ‘dårlig’, og kinesis, ‘bevegelse’
Tardive dyskinesier
Tardive dyskinesier er sent inntredende (tardive) forandringer i musklenes bevegelsesmønstre av mer eller mindre permanent art. Slike dyskinesier sees oftest som bivirkning ved langvarig bruk av antipsykotika.
Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes synapser for signalstoffet dopamin. Typiske tardive dyskinesier er gjentatte, rytmiske bevegelser i ansikt, tunge og kjevemuskulatur. En viss samtidig muskulær urofølelse kan forekomme (akatisi).
Lettere grader av tardive dyskinesier forekommer hos cirka 30 prosent av personer som får flere års behandling med antipsykotika. Alvorlige former er sjelden (to prosent). Hos noen kommer symptomene når personen slutter med antipsykotika.
Behandling
Behandlingen består vanligvis i å slutte med antipsykotika hvis dette er realistisk, eller bytte til andre typer medikamenter som gir færre slike bivirkninger.