fontaneller – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Skalle av et nyfødt barn, sett ovenfra.
På spedbarn kan man kjenne fontanellene når man stryker over hodet. Her kjenner en mor på den fremre fontanellen.
Fontaneller er de myke og litt forsenkete områdene i midtlinjen på spedbarnets hodeskalle. I fontanellene er forbeiningen ennå ikke avsluttet.
Faktaboks
italiensk diminutiv av fontana, ‘liten kilde’
Hodeskallen er sammensatt av flere flate knokler. Der hvor disse støter sammen og forbindes til hverandre, finner vi hos større barn og voksne skallesømmene eller suturene. Hos spedbarn ligger skallebeina ikke så tett sammen. De har runde hjørner, og de forbindes bare av en hinne med bindevev. Herfra skjer veksten av skallen ved at det dannes nytt bein. Der hvor tre eller flere skallebein støter sammen, danner denne hinnen et større parti, som kalles en fontanelle.
Lukking av fontanellene
På spedbarn er særlig to fontaneller følbare på skallens overflate. Den fremre, store fontanellen (fonticulus anterior) er firkantet og dannes mellom de to pannebeina og de to issebeina, hvor senere krans- og pilsømmen møtes. Den forbeiner («lukker seg») som regel i to-treårsalderen, samtidig med at de to pannebeina vokser sammen til ett bein.
Den bakre, lille fontanellen (fonticulus posterior) er trekantet og dannes mellom bakhodebeinet og de to issebeina, hvor senere lambda- og pilsømmen møtes. Den er gjerne det første som kan føles på barnets hode ved normal bakhodefødsel, og den lukker seg gjerne allerede i løpet av første leveår.
Også på sidene av skallen finnes det et par små fontaneller, men disse er det vanskelig å føle.
Klinikk
Undersøkelse av den store fontanellen kan avsløre tegn på sykdom hos barnet. Normalt kjennes den plan eller lett inntrukket. Ved uttørring (underernæring, væsketap ved langvarig diaré) kan den kjennes dyp/konkav. Ved økt trykk i hjernevæsken (intrakranielt trykk) kan den kjennes høy/konveks. Fontanellen kan også være høy eller konveks hvis barnet skriker.