forfrysning – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Forfrysning er en prosess hvor nedkjøling av vev fremkaller midlertidig eller varig frostskade. Forfrysning oppstår lettest i sterk kulde. Vind og fuktig hud øker nedkjølingseffekten kraftig. Lett forfrysning kan oppstå ved langvarig kuldepåvirkning uten at temperaturen i omgivelsene synker under 0 °C, såkalt skyttergravsfot.
Faktaboks
Også kjent som
congelatio (latin)
Forfrysning kan forebygges ved riktig klesvalg, det vil si bekledning som beskytter de mest utsatte kroppsdelene (fingrer, tær, nese, ører, kinn) mot kulde og vind. Første tegn på forfrysning er nedsatt følelse i huden. Så lenge man har normal følelse, foreligger det ikke forfrysning selv om huden er kald. I situasjoner hvor det er fare for forfrysning, skal man ofte kontrollere at huden på utsatte områder har normal følelse. Dette kan gjøres ved for eksempel å gni forsiktig på huden eller krumme tærne inne i skoene. Hvis hudområder blir følelsesløse, må man snarest mulig komme i le for vind og inn i varme. Er det ikke mulig, må man forsøke å varme opp det påvirkede hudområdet ved hjelp av egen eller andres kroppsvarme, for eksempel ved å stikke hendene innenfor klærne, beskytte nese, ører og kinn med hendene.