gammakamera – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Scintigrafiundersøkelse hos pasient med struma og økt radioaktivt opptak i den ene lappen av skjoldbruskkjertelen.
Gammakamera er et apparat som i medisinsk sammenheng brukes innen nukleærmedisinen. Gammakameraet brukes for å gi et scintigrafisk bilde av den opphopede eller akkumulerte gammastrålingen i et organ eller vevsområde fra et radioaktivt legemiddel som er gitt til pasienten. Den forbigående strålingen som sendes ut fra vevsområdet fanges opp av detektorer utenfor pasienten, såkalte gammakamera, og gir et bilde av stråleaktiviteten i organet.
En scintigrafiundersøkelse gjort med et gammakamera gir en to-dimensjonal bildefremstillingen av gammastrålingen. Dette i motsetning til SPECT og PET hvor bildet er tre-dimensjonalt.
Oppbygning
Et gammakamera har én eller flere store, flate krystaller eller detektorer som er følsom for ioniserende stråling. Detektorene registrerer lysglimtene eller gammastrålingen (fotonene) som dannes i vevet over tid, og systemet gir så et akkumulert og forsterket funksjonelt bilde av strålingsaktiviteten på en skjerm.