glomerulonefritt – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Snitt gjennom et nyrelegeme (corpusculum renis) og karnøste. Denne delen av nyrevevet filtrerer blodet og danner av dette ultrafiltratet den første urinen eller forurinen som presses ut i rommet under den omkringliggende kapselen. Ved glomerulonefritt er det disse karnøstene som angripes.
Glomerulonefritt er betennelse i nyrens karnøster (glomeruli). Betennelsen utløses ikke av bakterier eller virus, men av unormale immunologiske reaksjoner.
Faktaboks
Uttale
glomerulonefrˈitt
av latin glomerulus, ‘lite nøste’, gresk nefros, ‘nyre’, og -itis, ‘betennelse’
Glomerulonefritt oppstår i de fleste tilfeller ved at antigen-antistoff-komplekser slår seg ned i karnøstene og medfører vevsskade. I noen tilfeller er det sirkulerende antistoffer som er rettet direkte mot membranen i nyrenes karnøster. Unntaksvis kan det også være skade uten at det foreligger immunologiske reaksjoner i glomeruli, som ved granulomatose med polyangiitt.
Diagnostikk
IgA-nefritt er den vanligste formen for glomerulonefritt. Elektronmikroskopisk bilde som blant annet viser elektrontett deponering (nedslag) av immunglobulin A. Ved immunhistokjemisk undersøkelse brukes antistoff mot immunglobulin A for å sikre diagnosen (ikke vist).
Glomerulonefritt er karakterisert av funn i urinen: proteiner i urinen (proteinuri), blod i urinen (hematuri) og urinsylindere som oppdages med urinmikroskopi. Ofte påvises urinfunn tilfeldig for eksempel ved helsekontroll av annen årsak.
Tilstanden kan gi høyt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon. Diagnosen sikres ved nyrebiopsi.
Forløp
Glomerulonefritt forekommer både akutt, subakutt og kronisk. Den akutte formen forekommer hyppigst hos barn og utløses vanligvis av en immunologisk respons etter halsinfeksjon med streptokokker. Dette er en hissig form for glomerulonefritt, men den er nesten alltid selvhelbredende og går over i løpet av noen uker.
Den kroniske formen av glomerulonefritt utvikler seg langsomt over flere år. Den vanligste formen kalles IgA-glomerulonefritt fordi man finner nedslag av IgA-immunglobulin i nyrebiopsi.
Behandling
For mange av de kroniske glomerulonefrittene finnes det ingen spesifikk behandling, men sykdommen kan vare hele livet uten å medføre behandlingskrevende nyresvikt. En del andre kroniske former responderer på immunmodulerende behandling, spesielt hvis det er mye protein i urinen (nefrotisk syndrom).
Glomerulonefritter kan være forbundet med systemisk sykdom karakterisert av betennelsesforandringer i små kar, som Henoch-Schönleins purpura og granulomatose med polyangiitt. Tilstanden kan også være knyttet til andre immunologiske sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE).
Selv om kronisk glomerulonefritt hos de fleste ikke fører til behandlingskrevende kronisk nyresvikt, kan i prinsippet alle typer føre til behov for nyreerstattende behandling med dialyse eller nyretransplantasjon. Dette er avhengig av hvor utbredt skadene er i nyrene. Pasienter med glomerulonefritt utgjør ti til femten prosent av alle som trenger dialyse og transplantasjon.