granulom – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Fremmedlegemegranulom. Pilen peker på det ovale granulomet. Preparatet er histologisk farget med hematoksylin-eosin. Utsnittet til venstre er 10 ganger forstørrelse, til høyre 40 ganger forstørrelse.
Granulom er en liten celleansamling i et vev, hovedsakelig bestående av aktiverte makrofager, også kalt histiocytære celler. Et granulom oppstår som en vevsreaksjon (immunreaksjon) på visse typer betennelser, for eksempel infeksjoner, irritasjoner eller fremmedlegemer i vevet.
Faktaboks
latin granula, ‘lite korn’, og gresk -oma, ‘svulst’
Et granulom oppdages som regel som en liten kul i huden eller på et røntgenbilde, og de kan mistenkes for å være for eksempel kreft. Men granulom er imidlertid en helt godartet vevsreaksjon.
Typer
Granulom i tarmen i forbindelse med Crohns sykdom. HE-farget, 10x og 40x forstørrelse.
Granulom i huden i forbindelse med sarkoidose. HE-farget, 10x og 40x forstørrelse.
Granulomer kan sees som vevsreaksjon ved flere sykdomstilstander:
- fremmedlegemegranulom
- granuloma annulare i hud
- Crohns sykdom og inflammatorisk tarmsykdom
- leddgikt (revmatoid artritt)
- kronisk granulomatøs sykdom, for eksempel tuberkulose
- sarkoidose
Diagnose
Granulomer kan påvises med røntgenbilder eller CT-bilder av lungene hos pasienter med sarkoidose eller tuberkulose. Granulomer kan også oppdages i lever, i hud og i øyet. Diagnosen stilles ved hjelp av en biopsi, det vil si en vevsprøve til mikroskopiundersøkelse. Tilleggsundersøkelser er immunhistokjemisk undersøkelse med markøren for histiocytære celler, CD68, for å synliggjøre granulomet og markører for syrefaste bakteriestaver (FITE eller Ziehl-Neelsens fargemetode).
Behandling
Som regel er det ikke behov for noen spesiell behandling, men tuberkulose må behandles. Ved kronisk granulomatøs betennelse kan man noen ganger prøve antibiotikabehandling. Sarkoidose er oftest selvbegrensende, men må i noen få tilfeller behandles. Granuloma anulare er selvbegrensende og trenger oftest ingen behandling.