høyt blodtrykk – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Tegningen viser noen vesentlige organer der høyt blodtrykk gir opphav til komplikasjoner.
Høyt blodtrykk er blodtrykksverdier på et nivå der behandling er dokumentert som nyttig. Høyt blodtrykk er ikke noen sykdom i seg selv, men en risikofaktor for flere sykdommer, blant annet hjerteinfarkt, nyreskade og hjerneslag.
Faktaboks
Også kjent som
hypertensjon, hypertensio arterialis
Blodtrykk er trykket inne i kroppens arterier. Blodtrykket varierer gjennom hjertesyklusen: det høyeste trykket måles i hjertets pumpefase (systole) og det laveste trykket finnes mot slutten av hjertets fylningsfase (diastole). Blodtrykk oppgis med to tall. Et normalt blodtrykk kan være 120/80 mmHg. Dette uttales «120 over 80». Det første tallet er det systoliske blodtrykket, det andre tallet er det diastoliske blodtrykket.
Det er vanlig å sette grensen for høyt blodtrykk til 140/90. Det vil si at det systoliske blodtrykket må være over 140 og/eller at det diastoliske blodtrykket er over 90.
Årsaker
De aller fleste pasienter med høyt blodtrykk har ingen definert eller kjent årsak. Dette kalles primær eller essensiell hypertensjon. Hypertensjon betyr høyt blodtrykk.
Hvis man kjenner til årsaken, kalles det sekundær hypertensjon. Dette er tilfellet for 5–15 prosent av pasientene med høyt blodtrykk. De vanligste årsakene er strukturelle endringer i blodårene, hormonsykdommer, medikamenter og bruk av rusmidler.
Gradering av blodtrykk
| Systolisk blodtrykk (mm Hg) | Diastolisk blodtrykk (mm Hg) | |
|---|---|---|
| Ideelt blodtrykk | under 120 | under 80 |
| Normalt blodtrykk | under 130 | under 85 |
| Høyt, normalt blodtrykk | 130–139 | 85–89 |
| Mild hypertensjon | 140–159 | 90–99 |
| Moderat hypertensjon | 160–179 | 100–109 |
| Alvorlig hypertensjon | over 180 | under 110 |
| Systolisk hypertensjon | over 140 | under 90 |
| Diastolisk hypertensjon | under 140 | over 90 |
Symptomer og funn
Mildt og moderat høyt blodtrykk gir som regel ingen symptomer. Enkelte forteller om vage symptomer som redusert fysisk form og ubehag i hodet.
Hvis det høye blodtrykket har gitt organskade, kan redusert fysisk yteevne med eller uten opplevelse av tung pust tyde på svekket hjertefunksjon. Dette sees gjerne i sammenheng med generelle endringer i arteriene, der endringene i blodårene over tid hyppigst gir organskade som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.
Komplikasjoner
Høyt blodtrykk øker risiko for flere sykdomstilstander i mange ulike organer; hyppigst i hjertet, hjernen, nyrene og øynene. Den absolutte risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer beregnes ut fra kjønn, alder, røyking, kolesterolnivå og blodtrykk. Risikoen kan beregnes ved hjelp av risikokalkulatorer, i Norge benyttes NORRISK 2.
Diagnostikk
Blodtrykk. Blodtrykket kan måles manuelt ved at det blåses luft inn i en mansjett som er lagt rundt overarmen, slik at underliggende armarterien avklemmes. Trykket som mansjetten utøver mot overarmen avleses med et manometer. Et stetoskop plasseres over arterien i albuebøyningen. Idet luften gradvis slippes ut av mansjetten, kan det registreres når trykket i mansjetten først er lik det systoliske blodtrykket og når det deretter er lik det diastoliske blodtrykket.
Høyt blodtrykk kan diagnostiseres hos fastlegen eller på sykehus. Det diagnostiseres ved å måle blodtrykket. Den vanligste måten å måle blodtrykk på er ved bruk av en mansjett som legges rundt overarmen. En slik måling kan gjøres automatisk med et apparat eller ved at undersøkeren bruker stetoskop for å lytte til blodstrømmen. Se blodtrykk.
Man kan også måle blodtrykk over lengre tid, gjerne 24 timer. Dette kalles 24-timers blodtrykk. Da får man koblet et blodtrykksapparat til overarmen som måler flere ganger gjennom et helt døgn.
I noen tilfeller kan personer måle blodtrykket selv hjemme, etter avtale med lege.
Oppfølging
Oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk tilpasses individuelt. Utredningen kan gjerne foregå over lengre tid ved moderat økte blodtrykksverdier, mens ved svært høye blodtrykk er rask igangsetting av medisinsk behandling nødvendig. Noen ganger må pasienter legges inn i sykehus på grunn av høyt blodtrykk.
Behandling
Behandling av høyt blodtrykk er viktig for å redusere komplikasjoner i hjerte- og karsystemet som følger med tilstanden. Målet for behandlingen er ofte et blodtrykk på 130/80 mmHg eller lavere.
Ved mildt og moderat høyt blodtrykk kan endring i livsstil være tilstrekkelig for å oppnå normalisering av blodtrykket. Dette innebærer økt fysisk aktivitet, redusert inntak av salt i maten, sunn kost og vektreduksjon ved overvekt, røykestopp med mer.
Behandling med legemidler igangsettes når livsstilsendringer ikke fører til ønskede blodtrykksverdier. Behandlingen kan startes tidligere ved generelt økt risiko for hjerte- og karsykdommer (kjent organsykdom, familiær disposisjon, høye kolesterolverdier i blodet med mer).
Legemidler
Ved etablert høyt blodtrykk er det inntil fem medikamentgrupper som benyttes til vanlig, ofte med kombinasjoner av to eller tre medikamenter i en pille. Slike kombinasjonspiller er nyttige for å bedre etterlevelse av inntak av medikamentene.
Ved ukomplisert høyt blodtrykk er det vanlig med kombinasjon av et medikament som påvirker hormonell blodtrykksregulering og et medikament som direkte påvirker arterienes sammentrekning, eventuelt et medikament som øker urinproduksjonen. Hos pasienter med kjent hjertesykdom kan et alternativ være å benytte betablokker i tillegg til ett eller flere medikamenter. Ved gjenstridig (behandlingsresistent) høyt blodtrykk kan det være nyttig å benytte ytterligere medikamenter som påvirker blodårenes sammentrekning eller utskillingen av vann og salt i urinen. Hos eldre og pasienter med kritisk høye blodtrykk baseres medisinsk behandling i liten grad på kombinasjonspiller for bedre å kunne tilpasse behandlingen individuelt.
- Les mer om blodtrykkssenkende midler
Blodtrykksenkende legemidler som brukes ved høyt blodtrykk. Ofte brukes flere typer samtidig. Effekten er svak hos legemiddelgruppene i parentes.