hemodialyse – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Hemodialyse er en metode for fjerning av blodets avfallsstoffer og væskeoverskudd ved hjelp av et dialysefilter.

Faktaboks

Uttale

hemodialˈyse

Avfallsstoffene fjernes ved at de diffunderer gjennom en halvgjennomtrengelig hinne (semipermeabel membran) i dialysefilteret til dialysevæsken på den andre siden fordi konsentrasjonen av avfallsstoffene er høyere i pasientens blod enn i dialysevæsken. Hemodialyse foregår som økter på 3–5 timer, vanligvis 2–4 ganger ukentlig ved kronisk nyresvikt. Ved akutt nyreskade gis behandling som regel én gang daglig.

Hemodialyse brukes også i behandlingen av akutte forgiftninger. Ved forgiftning med forbindelser som i likhet med litium og tetraklorkarbon har skadelig virkning på nyrene, kan det være nødvendig å dialysere pasienten til den akutte nyresvikten er overstått. I andre tilfeller, ved forgiftning med forbindelser som salicylater og metanol kan avgiftningen påskyndes ved å dialysere pasienten.