kjemoterapi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Kjemoterapi er bruk av kjemisk fremstilte legemidler (kjemoterapeutika) i behandling av sykdom. Begrepet brukes først og fremst om cellegift.
Faktaboks
Uttale
kjˈemoterapi
av gresk chymeia, ‘alkymi’ (som har gitt opphav til det som i dag kalles kjemi) og therapeia, ‘behandling’
Kjemoterapi brukes mest i behandling av kreft, med mål om å drepe kreftceller samtidig som kroppens normale celler påvirkes i minst mulig grad. Selv om man forsøker å unngå tunge bivirkninger, kan legemidler som brukes i kjemoterapi likevel ha betydelig effekt på normalt vev.
Kjemoterapi kan også brukes i form av immundempende behandling. Dette er helt avgjørende for vellykket transplantasjonskirurgi. Immundempende behandling brukes også i behandlingen av visse autoimmune sykdommer, for eksempel leddgikt.
Kjemoterapi og antibiotika
Etter hvert som stadig flere antibiotika har blitt fremstilt syntetisk eller halvsyntetisk (kjemisk modifisering av et naturlig stoff) har skillet mellom antibiotika og kjemoterapeutika blitt utvisket. I dag er det vanlig å klassifisere disse midlene etter deres anvendelse og ikke etter deres opprinnelse.