kondrom – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Kondrom er en tidligere brukt generell betegnelse på godartet brusksvulst som består av moden, hyalin brusk.
Faktaboks
Uttale
kondrˈom
av kondr- og gresk -oma, ‘svulst’
Nå brukes enkondrom om godartet brusksvulst som oppstår i knokkelens medulla, og osteokondrom om en godartet utvekst fra knokkeloverflaten som er dekket med brusk. Begge er svært vanlige. Periostalt kondrom er en sjelden variant av godartet brusksvulst som oppstår på knokkeloverflaten, under benhinnen. Den forekommer oftest øverst på overarmsbenet (metafyse) og i små håndknokler hos barn og unge voksne.