kragebeinet – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Skulder og krageben.
Høyre clavicula sett fra undersiden. Den delen som danner acromioclavicularleddet er nederst på bildet.
Kragebeinet er en 12–15 centimeter lang knokkel som forbinder brystbeinet (sternum) og skulderbladet. Kragebeina danner grensen mellom halsen og brystet. Knokkelen kan lett føles under huden og har en «S-form» med en konveks krumning mot brystbeinet og en konkav krumning ut mot skulderen.
Faktaboks
Også kjent som
clavicula, «nøkkelben», kraveben, kragebenet
Kragebeinet er en rørknokkel som overfører kreftene fra armen og til brystkassen. Dette stiller store krav til leddkonstruksjonen:
- Sternoklavikularleddet mellom kragebeinet og brystbeinet har en stor leddskive av fiberbrusk. Leddet selv er et modifisert sadelledd, kledd med hyalin brusk.
- Akromioklavikularleddet mellom kragebeinet og skulderbladet er et plant ledd (eller et kuleledd), kledd med fiberbrusk.
På undersiden er kragebeinet forbundet med det øverste ribbeinet ved et ligament (ligamentum costoclaviculare), slik at kragebeinet roterer fremover når skulderen heves, nesten som en sveiv.
Kragebeinsbrudd
Kragebeinet har et høyt innhold av kollagene fibre og er derfor relativt sterkt. Til tross for dette er konstruksjonen spinkel, og kragebeinet kan brekke ved ytre skader. Et kragebeinsbrudd vil ofte føre til at skulderen henger ned og fremover på den skadede siden. Behandlingen går ut på reponering og stabilisering av bruddstedet.
Det er vanlig at det under tilhelingsprosessen oppstår en synlig «klump» (kallus) under huden. Dette er et normalt tegn på nydannet vev rundt bruddstedet, spesielt hos barn og unge.
Utvikling
Knokkelen utvikler seg dels ved direkte (desmal) forbeining, dels ved indirekte forbeining. Den er den første knokkelen i kroppen som forbeiner, og er samtidig den siste som blir ferdig utviklet, ofte først i slutten av 20-årene.
Kragebeinet mangler hos en rekke pattedyr, blant annet hovdyr og hvaler.