leggbeinet – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Leggbeinet er den ytterste og tynneste av leggens to rørknokler. Den har et nærmest trekantet tverrsnitt og omtrent samme lengde som skinnebeinet, som det er festet til oppe og nede.

Faktaboks

Også kjent som

fibula

Knokkelens øverste hode (caput fibulae) kan kjennes under huden på utsiden under kneet. Dette er festet til skinnebeinet med et stramt, ekte ledd (amfiartrose). Den nedre fortykkede enden av leggbeinet (malleolus lateralis) kan føles som den ytre ankelknoken. Denne er også forbundet med skinnebeinet, men her ved et uekte ledd (syndesmose). Mellom de to beina er det en stiv bindevevsmembran (membrana interossea), og leggbeinets bevegelighet i forhold til skinnebeinet er derfor ubetydelig.

Foruten å være feste for muskulatur til utsiden av foten, bidrar leggbeinet til å stabilisere ankelleddet (articulatio talocruralis) og gi det støtte på utsiden, ved at det sammen med skinnebeinet griper om vristbeinet (talus) som en gaffel.