migrene – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Migrene-aura. Ulike symptomer kan innlede et migreneanfall. Vanligst er flimrende synsforstyrrelser. Dette begynner som et lysende punkt som brer seg utover i synsfeltet som en skinnende bord. Innenfor bordens ytterkant blir synet forbigående svekket (flimmerskotomer).
Migrene er en type hodepine som kommer i anfall med kraftige og pulserende smerter. Hodepinen er som regel begrenset til den ene halvdelen av hodet. Det er også vanlig med lysskyhet, kvalme og oppkast. Hodepinen varer vanligvis i 4–72 timer.
Faktaboks
Uttale
migrˈene
av fransk migraine; av gresk hemi-, 'halv', og kranion, 'skalle'
Om lag én av fire med migrene har såkalt aura. Det er symptomer som kommer før hodepinen. Det kan for eksempel være lysglimt.
Migrene er ganske vanlig, og rammer rundt ti prosent av befolkningen. Det er flest kvinner som rammes. Årsaken er ukjent, men det finnes flere utløsende årsaker. Noen vanlige er alkohol og for lite søvn.
Smertestillende legemidler og triptaner benyttes som anfallsbehandling. Ulike legemidler kan benyttes forebyggende ved hyppige anfall.
Forekomst
Migrene forekommer hos om lag ti prosent av befolkningen. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Migrene kan starte i alle aldre, men forekomsten er vanligst i 30- og 40-årsalderen.
Migrene forekommer også hos barn. Frem til puberteten er migrene like vanlig hos gutter og jenter, men fra puberteten er den vanligst hos kvinner.
Årsak
I forbindelse med aura-symptomene skjer det antakelig en langsom spredning av nervesignaler i hjernebarken (kortikalt spredende depresjon).
Årsaken til migrene er ikke fullt klarlagt. Man antar at det er flere ulike mekanismer som forårsaker hodepinen. Det er en arvelig disposisjon for migrene.
I forbindelse med aura-symptomene skjer det antakelig en langsom spredning av nervesignaler i hjernebarken (kortikalt spredende depresjon). Videre aktiveres bestemte nerver og blodårer som samlet kalles «det trigeminovaskulære systemet», som igjen aktiverer smertefibre og fører til frigjøring av ulike nevropeptider som fører til betennelse. Smertefibrene påvirker også hjernehinnen. Disse mekanismene forårsaker hodepine. Hypothalamus spiller også en rolle i migreneanfall.
Det er store forskjeller mellom pasienter når det gjelder det å få anfall. Migrene kan utløses av en rekke ulike faktorer, såkalte «triggere». Dette kan for eksempel være:
- alkohol
- visse matvarer
- søvnforstyrrelser
- sult og uregelmessige måltider
- stress
- visse sanseinntrykk, som for eksempel sterk parfymeduft
- værforandringer
- menstruasjon
Tidligere trodde man at hodepinen ved migrene skyldtes utvidelse av blodårene i hjernen, mens aura-symptomene skyldtes sammentrekning av blodårene. Denne teorien er nå tilbakevist.
Symptomer
Det viktigste symptomet ved migrene er hodepine. Om lag 25–30 prosent har symptomer som kommer før hodepinen. Dette kalles aura.
Hodepine
Hodepinen er pulserende eller dunkende og er sterkest på den ene siden av hodet. Hodepinens varighet og styrke kan variere mye fra person til person. Hodepinen varer mellom 4 og 72 timer hvis den ikke behandles. Enkelte har noen få anfall i året, andre kan ha ett eller flere i uken.
Hodepinen er så smertefull at man som regel ikke klarer å konsentrere seg og jobbe.
Aura
Symptomer som kommer før selve hodepine kalles aura. Dette opptrer hos omtrent 25–30 prosent av alle med migrene.
Aura forekommer oftest i form av synsforstyrrelser (tidligere kalt klassisk migrene). Dette kan være lysglimt, linjer eller former i deler av synsfeltet. Aura kan også oppleves som prikking og nummenhet i hendene eller ansiktet (parestesier), talevansker eller forbigående kraftnedsettelse eller lammelser. Det kan også forekomme hørselsendringer, som øresus eller ulike lyder.
Auraen utvikler seg vanligvis over noen minutter. Den varer normalt i 5–20 minutter, men kan vare opptil én time. Hodepinen kan komme etter aura-symptomene, eller mens aura-symptomene fremdeles er til stede.
I noen tilfeller blir auraen ikke etterfulgt av hodepine. Dette kalles da «migrene-ekvivalenter» eller «migreneaura uten hodepine». I sjeldne tilfeller kan det oppstå varige forandringer i hjernen i forbindelse med endringene i blodgjennomstrømningen.
Andre symptomer
Andre symptomer som kommer i forbindelse med anfallet er kvalme, oppkast, lysskyhet og lydskyhet.
Spesielt hos barn kan andre symptomer enn hodepinen, som for eksempel brekninger, svimmelhet eller forvirring, være fremtredende.
Kronisk migrene
Hodepine i minst 15 dager per måned i over tre måneder kalles for kronisk migrene. Et kraftig migreneanfall som varer over tre døgn (72 timer) kalles status migrenosus. Dette er ofte forbundet med invalidiserende smerter og andre ledsagende symptomer.
Diagnostikk og utredning
Diagnosen baseres på sykehistorien med typiske symptomer, samt en grundig nevrologisk undersøkelse. Ofte blir man bedt om å registrere anfallene i en hodepinedagbok eller kalender, og det kan være nødvendig med MR eller CT av hodet, spesielt for å utelukke andre årsaker til hodepinen eller aura-symptomene. De fleste pasientene følges opp av fastlege, mens noen har behov for videre utredning hos nevrolog.
Gentest kan være aktuelt ved hemiplegisk migrene. Dette er en sjelden form for migrene med halvsidig kraftnedsettelse.
Behandling
Triptaner, acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er blant de mest brukte legemidlene mot migrene.
En viktig del av behandlingen består i å identifisere og unngå de utløsende faktorene (triggere). Det kan for eksempel være å sørge for nok søvn eller redusert alkoholinntak. Det kan også være andre spesifikke triggere som kan unngås.
Medikamentell behandling deles vanligvis inn i behandling av anfall og forebyggende behandling.
Behandling av anfall
Under et migreneanfall er det ofte nødvendig med ro. Mange foretrekker å ligge i et mørkt rom på grunn av lysskyhet.
Mange migreneanfall kan behandles med vanlige smertestillende legemidler som acetylsalisylsyre, paracetamol, ibuprofen eller naproxen. I tillegg kan det være nyttig med legemidler mot kvalme.
Utover vanlige smertestillende legemidler er triptaner den viktigste behandlingen. Triptaner er legemidler som påvirker reseptorer for serotonin i hjernen. Disse påvirker blant annet blodårene i det trigemino-vaskulære systemet.
Triptaner er svært effektive, spesielt hvis de blir tatt tidlig under hodepineanfallet. De gir derimot ikke noen effekt mot hodepinen hvis de tas under aurafasen. Triptaner finnes både som tabletter, smeltetabletter, nesespray og subkutane injeksjoner. Man kan ta opptil to doser per døgn, og det bør gå minst én time mellom hver dose.
Pasienter med langvarige migreneanfall og status migrenosus må ofte innlegges i sykehus.
Forebyggende behandling
Pasienter med svært hyppige migreneanfall til tross for behandling, kan forsøke forebyggende legemidler. Dette gjelder rundt en fjerdedel av pasientene.
Det finnes flere legemidler som har dokumentert forebyggende effekt, for eksempel betablokkere, kandesartan, flunarizin og epilepsi-legemidlene topiramat og valproat. Slike legemidler må tas regelmessig over lengre tid, og vanligvis under oppfølging fra nevrolog.
Hvis de forebyggende legemidlene ikke er effektive eller gir ikke-akseptable bivirkninger, kan man prøve injeksjonsbehandling med botulinumtoksin. Behandlingen gis vanligvis hver tredje måned, og består av injeksjoner i flere ulike muskler (panne, tinning, bakhode, skulder og nakke). Andre muligheter er nerveblokade og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS).
Monoklonale antistoffer mot kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), såkalte CGRP-hemmere, er en ny behandlingsform for pasienter som har dårlig effekt av de andre behandlingsformene. Frigjøring av CGRP påvirker smertesignaler og blodårer som er knyttet til årsaksmekanismene ved migrene. Hemming av dette peptidet har vist seg svært effektivt i forebygging av migrene. Det kreves at man har forsøkt flere forebyggende legemidler uten effekt eller med ikke-akseptable bivirkninger før man forsøker CGRP. Behandlingen gis i form av injeksjoner (sprøyte/penn), vanligvis hver fjerde uke.