muskelsmerter – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Muskelsmerter er et samlebegrep for smerter, ubehag og ømhet i muskulaturen. Muskelsmerter betegnes også som myalgi. Smertene kan være milde eller veldig sterke, og de kan vare kort tid eller lenge (kroniske). Muskelsmerter forekommer i enkelte muskler (lokale muskelsmerte) eller i hele kroppen (generelle muskelsmerter). De kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv og bevege seg som vanlig.

Faktaboks

Også kjent som

muskelverk, myalgi

Årsaker

Det er mange mulige årsaker til muskelsmerter. Det kan være viktig å se på om smertene kommer plutselig eller har vart lenge, og om de er bare ett sted eller flere steder.

Plutselige (akutte) muskelsmerter kan skyldes:

Overanstrengelse: Dette er vanlig etter trening eller annen fysisk aktivitet som gjør at musklene blir slitne og ømme (stølhet).
Skader: En forstrekning eller annen skade på en muskel kan gi akutte smerter. Et er "kink i nakken" (akutt torticollis) som gir plutselige nakkesmerter og stivhet som gjør det vanskelig å vri hodet. Ryggsmerter (lumbago) kan også komme av akutte muskelsmerter. En sjelden, men alvorlig tilstand er rabdomyolyse, der muskelvevet brytes raskt ned etter veldig hard trening eller skader.
Infeksjoner og febersykdommer: Sykdommer som influensa og andre virusinfeksjoner kan gi smerter i hele kroppen, inkludert musklene. Denguefeber er en sykdom en kan få i tropiske land og som kan gi veldig sterke smerter i muskler og ledd. Derfor kalles den også "break-bone fever" (knokkelknusende feber).

Langvarige (kroniske) muskelsmerter kan skyldes:

Normal aldring: Eldre mennesker kan oppleve stive og lett ømme muskler som en del av aldringen.
Psykiske problemer: Stress, angst og depresjon kan føre til at musklene blir spente og vonde over lang tid.
Fibromyalgi: Dette er en tilstand som gir langvarige smerter og ømhet i mange muskler i kroppen (generelle muskelsmerter).
Polymyalgia revmatika (PMR): Dette er en betennelssykdom som gir muskelsmerter og stivhet hos eldre. Smertene kan komme ganske raskt og bli kroniske hvis de ikke behandles.
Myositt: Dette er en betennelse i musklene som kan komme av autoimmune sykdommer eller infeksjoner. Ved myositt er muskelsvakhet vanligere enn muskelsmerter.
Trikinose: Dette er en sjelden infeksjon som gir akutte muskelsmerter.
Bivirkning av medisiner: Noen medisiner, spesielt statiner som brukes for å senke kolesterol, kan gi muskelsmerter som en bivirkning.

Undersøkelser

Diagnostikken starter med en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved vanlige, forbigående muskelsmerter er det sjelden behov for mange undersøkelser. Men hvis legen mistenker at smertene kan komme av en annen sykdom, kan det være nødvendig med:

Blodprøver for å sjekke for betennelse, infeksjoner eller andre tegn på sykdom.
Bildediagnostikk, for eksempel MR eller ultralyd for å se på muskler og andre strukturer.
Elektromyografi (EMG) er en undersøkelse som måler elektrisk aktivitet i musklene og nervene.
Vevsprøver (biopsi) kan i noen tilfeller være nødvendig for å undersøke den nærmere.

Behandling

Behandlingen av muskelsmerter er i all hovedsak rettet mot den underliggende årsaken. Ved milde og nylig oppståtte smerter hjelper det ofte å ta det rolig og bruke milde smertestillende midler som paracetamol. Ved behov kan også betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) brukes en kort periode for å lindre smerte og eventuell hevelse.

Andre behandlingsmetoder kan være:

Fysioterapi: Kan hjelpe med å redusere smerte, styrke musklene, øke bevegeligheten og gi råd om hvordan du kan bruke kroppen riktig. Dette er spesielt viktig ved muskelstrekk, overanstrengelse eller langvarige smerter som ikke skyldes alvorlig sykdom.
Spesifikk behandling: Hvis muskelsmertene skyldes en infeksjon, autoimmun sykdom eller annen medisinsk tilstand, vil behandlingen rettes mot denne sykdommen.
Rehabilitering: I noen tilfeller kan ergoterapi eller tverrfaglig rehabilitering være nødvendig for å hjelpe med å fungere bedre i hverdagen

Et historisk tilbakeblikk på muskelsmerter

Mennesker har alltid hatt muskelsmerter, men måten vi har forstått og behandlet dem på har endret seg mye gjennom historien. Før trodde man at smertene kom fra gudene eller en ubalanse i kroppen, og behandlingen var ofte knyttet til religion eller bruk av planter. I middelalderen ble smerte sett på som en straff eller en test fra Gud, og klostrene hjalp med behandling.

Etter hvert fikk man mer kunnskap om kroppen og begynte å se etter fysiske årsaker til smertene. Med industrialiseringen oppsto nye typer muskelsmerter på grunn av tungt eller ensidig arbeid. Med moderne medisin begynte man å bruke smertestillende medisiner. I dag har vi avansert teknologi og mange typer medisiner, men vi vet også at hvordan vi har det psykisk og sosialt påvirker smertene.

Ulike kulturer har fortsatt forskjellige måter å oppleve og uttrykke smerte på, og det finnes mange forskjellige, tradisjonelle behandlingsmetoder rundt om i verden.

Selv om kunnskapen har økt betydelig, er det fortsatt mye vi ikke vet om langvarige muskelsmerter, og det er viktig å se på både kropp og sinn når man behandler dem. Historien viser at muskelsmerter ikke bare er noe som skjer i kroppen, men også kan påvirkes av samfunnet og kulturen vi lever i.