osteom – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Osteom er en godartet svulst som består av kompakt beinvev, likt det normale ytre skallet av knoklene (corticalis). Svulsten oppstår oftest på knokkeloverflaten i hodeskallen, ansiktsknokler og kjeve. Den vokser langsomt over mange år og gir sjelden symptomer, men kan kjennes som en hard kul. I noen tilfeller kan osteom gi hodepine eller symptomer fra bihulene.
Faktaboks
Uttale
osteˈom
av gresk osteon, 'bein, knokkel' og -oma, 'svulst'
Osteom kan også oppstå inni beinmargen i lange rørknokler i armer og bein, i ryggvirvler og i bekkenskjelettet. Da kalles svulsten beinøy eller kompaktaøy (bone island). Kompaktaøyene er typisk mindre enn én centimeter og gir ikke symptomer.
Diagnostikk
Som regel er osteom et tilfeldig funn på en radiologisk undersøkelse tatt av annen årsak, eller påvises ved utredning av en hard kul et sted på hodet. Diagnosen er lett å stille på røntgen, CT og MR. Det er ikke nødvendig med biopsi eller behandling. Et osteom som gir plager eller er kosmetisk skjemmende kan unntaksvis fjernes helt eller delvis med en operasjon. Osteom utvikler seg ikke til kreft.
Familiære tilstander med osteomer
Noen familiære tilstander kjennetegnes ved mange osteomer og kompaktaøyer. En av disse tilstandene er osteopoikilose (av gresk osteo-, 'bein-' og poikilos, 'flekkete'), 'fregner i skjelettet'. Osteopoikilose gir ingen symptomer og har ikke større medisinsk betydning enn fregner i ansiktet. Gardners syndrom består av tarmpolypper og mange typer godartede svulster, blant annet osteomer.
Godartede tilstander med mange osteomer skiller seg fra kreftspredning til skjelettet (metastaser) ved hvor i skjelettet de sitter, utseende entydig som kompakt beinvev på bildeundersøkelser, og pasientens sykehistorie og symptomer.