osteopeni – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Osteopeni er en tilstand med for lite beinvev.

Faktaboks

Det kan forekomme som en naturlig del av aldringsprosessene og redusert belastning av skjelettet. Begrepet brukes ved røntgenologisk påvisbar forekomst av beinsvinn, som en mildere grad av osteoporose.

Ifølge definisjon fra Verdens helseorganisasjon brukes osteopeni-begrepet når beintetthetens T-score ligger mellom 1,0 og 2,5 standardavvik under normalen. Når beintettheten er mer enn 2,5 standardavvik fra normalen, kalles det osteoporose, beinskjørthet.

Osteopeni er mest vanlig hos kvinner etter overgangsalderen. Årsaken til ostepoeni (og osteoporose) er sammensatt. Redusert fysisk aktivitet, mangel på D-vitamin, lav kroppsvekt, røyking, medikamentbruk (spesielt prednisolon) og endrede hormonelle forhold anses som viktige risikofaktorer for osteopeni og osteoporose. Høyt alkoholkonsum øker også risikoen for osteopeni, både for menn og kvinner.

Osteopeni anses ikke som en sykdom, kun et mål på at beintettheten er lavere enn gjennomsnittet (men ikke så lav at det kan klassifiseres som osteoporose). Å forebygge ytterligere beintap er viktig. Fysisk aktivitet, røykestopp og tilskudd av kalsium (sammen med D-vitamin) forebygger ytterligere tap av bentetthet.

Les mer i Store norske leksikon