periodontium – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Snitt gjennom en jeksel. Alveolen er den fordypningen i kjeven som fylles av tannroten og det omliggende tannkjøttet.
Av KF/Store medisinske leksikon ※.
Periodontium er betegnelsen på tannens festeapparat i kjeven. Det består av strekkfaste kollagenfibre på skrå mellom tannrotens sementlag og alveolens vegg, og gjør tannen til en viss grad «fjærende» når vi tygger. Periodontiet innerveres sensorisk og dekkes og beskyttes av tannkjøttet.
Faktaboks
Uttale
periodˈontium
av gresk peri, ‘omkring’, og odous, ‘tann’
Også kjent som
parodontium, desmodontium, rothinne