pleie- og omsorgstjeneste – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Pleie- og omsorgstjeneste er en samlebetegnelse på den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste som sørger for stell, pass og tilsyn med syke eller funksjonshemmede slik at de kan få nødvendige og forsvarlige tjenester og dessuten utført daglige gjøremål og om mulig også øke evnen til å ta vare på seg selv.
I tillegg til institusjonsbaserte tjenester i sykehjem og andre boformer for heldøgns omsorg og pleie omfattes hjemmebaserte tjenester i tjenestemottakerens egen bolig, omsorgsboliger og andre botiltak. Tjenester utenfor institusjon ytes som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, vaktmestertjenester og så videre. Tjenestene omfatter også lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Lovregulering
Pleie- og omsorgstjenester kan ytes hjemme eller i institusjon, for eksempel sykehjem. Sykepleie og andre helsefaglige tiltak gis med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Allmenne hjelpetiltak, for eksempel hjelp til renhold i hjemmet, gis med hjemmel i sosialtjenesteloven (lov om sosiale tjenester av 13. des. 1991).
Organisering
Kommunen står fritt til å fastsette den nærmere organiseringen av pleie- og omsorgstjenesten, deriblant fastsette om tjenesten skal ytes av personell ansatt i kommunen eller gjennom avtaler med private tjenesteytere.
Saksbehandling i forbindelse med krav om pleie- og omsorgstjenester følger bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven når det gjelder helsetjenester og sosialtjenesteloven og forvaltningsloven når det gjelder øvrige tiltak. Det er Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen som er tilsyns- og klageorgan for lovhjemlede pleie- og omsorgstjenester. Kommunens eget kontrollutvalg har for øvrig tilsyn med tjenesteytingen.
Historikk
Den store utbyggingen av kommunale pleie- og omsorgstjenester begynte i 1972 da det ble etablert ordninger for statlig dekning av kommunale utgifter til hjemmesykepleie. Kommunene fikk videre overført ansvaret for sykehjemmene fra fylkeskommunene i 1988, samtidig med at ansvaret for tiltak og tjenester for personer med psykisk utviklingshemning også ble overført til kommunene. I perioden 1999–2008 ble ytterligere oppgaver innenfor pleie- og omsorgstjenesten overført til kommunene som følge av opptrappingsplanen for psykisk helse.
Antall årsverk i de kommunale pleie- og omsorgstjenester økte i perioden 1987–2006 fra cirka 50 000 til cirka 110 000.