potens – Store medisinske leksikon (original) (raw)
I medisinsk sammenheng blir potens brukt om mannens evne til å få reisning (ereksjon) av penis. I nyere medisinsk/psykologisk litteratur kalles det også erektil potens.
Faktaboks
Uttale
potˈens
av latin potentia, ‘makt, kraft’
Evnen til å få og bevare reisning av penis varierer betydelig, ikke minst med alderen. Etter en orgasme vil de fleste menn gjennomgå en latensfase av vekslende varighet, hvor evnen til ereksjon reduseres eller oppheves fullstendig. Denne latensfasen blir lengre med årene.
Den erektile potens er meget sårbar, særlig for psykisk påvirkning. Angst for ikke å kunne få ereksjon er kanskje den viktigste grunn til at mannen kan få ereksjonsproblemer.
I en del tilfeller skyldes impotenstilstanden (erektil dysfunksjon) fysiske forhold i penis, i første rekke svikt i reguleringen av blodtilførselen til svamplegemene, eller sykdomstilstander i nerveforsyningen til penis. I mange tilfeller vil det være mulig å få slike tilstander undersøkt og eventuelt behandlet kirurgisk eller medikamentelt. Det er antatt at psykiske årsaker til potensforstyrrelser utgjør om lag 95 prosent av tilfellene, mens de fysiske utgjør cirka fem prosent.
Det er utviklet medikamenter som kan avhjelpe potensforstyrrelser, i første rekke sildenafil, best kjent som Viagra, ett av handelsnavnene.