ptose – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Ptose er en nedsenking av et organ eller en organstruktur. Ordet brukes oftest om nedsenking av øvre øyelokk. Tilstanden kan da også mer presist betegnes som blefaroptosis, og sees ved lammelse eller skade av øyelokkets løftemuskel (musculus levator palpabrae). Ptose kan imidlertid også ramme andre organer, for eksempel nyrene (såkalt nephroptosis).
Faktaboks
av gresk ptosis, ‘fall’
Øyelokksptose (blefaroptosis) er et symptom og funn ved flere nerve- og hjernesykdommer, eller kan være en følge av gjennomgåtte skader. Mindre uttalte tilfeller også være et normalt aldersfenomen hos eldre personer. Ptosen kan hos også være medfødt, for eksempel arvelig betinget eller på grunn av en fødselsskade. Varierende grad av ptose i løpet av dagen eller avhengig av fysisk aktivitet sees ofte hos personer med sykdommen myastenia gravis.
Tilstanden kan behandles kirurgisk hvis den fører til synsmessige eller kosmetiske problemer. Spesielt i småbarnsalder er det viktig å korrigere en synshindrende øyelokksptose for å hindre at øyet utvikler en varig synssvekkelse (amblyopi).