rifampicin – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Rifampicin er et antibiotikum som virker ved å hemme bakteriens produksjon av egne proteiner.
Faktaboks
Bruksområder
Rifampicin brukes hovedsakelig i behandlingen av tuberkulose, men også i behandlingen av lepra, endokarditt og beinmargsbetennelse (osteomyelitt).
Fordi enkelte bakterier raskt utvikler resistens mot rifampicin hvis det benyttes alene, gis rifampicin vanligvis sammen med andre antibiotika.
Bivirkninger
Ved inntak av rifampicin kan man oppleve en ufarlig oransje-rød misfarging av urin, spytt og andre kroppsvæsker. Mer alvorlige bivirkninger er muskelsmerter, kvalme, oppkast, diaré, gulsott, influensalignende symptomer, utslett og kløe.
Forholdsregler
Tilsetningsstoffer i rifampicin svekker virkningen av P-piller, og det er derfor økt risiko for uønsket graviditet ved samtidig bruk av rifampicin.