sklerose – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Sklerose er at vevet i deler av hud eller indre organer blir hardt, fast og fortykket på grunn av økt bindevevsdannelse eller kalkavleiring.
Faktaboks
Uttale
sklerˈose
av sklero- og gresk -osis, ‘tilstand’
Ved tilheling etter de fleste skader og sykdommer vil det skje en viss bindevevsøkning. Det gjelder spesielt etter visse typer betennelser og skader (arr). Betegnelsen sklerose brukes i forskjellige medisinske sammenhenger, dels synonymt med bindevevsøkning, dels synonymt med arr.
Dupuytrens kontraktur (krokfinger) er en fibromatose, ikke en sklerose.