solar keratose – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Solar keratose er en vanlig solskade av huden. De oppstår gjerne på kroppsdeler som får mye sol gjennom livet, som i ansiktet, ørene og issen på menn med hårtap.
Solare keratoser oppstår ofte i issen på menn.
Solar keratose er en vanlig solskade av huden. Solare keratoser har sammenheng med totaldosen av soleksponering gjennom livet, i motsetning til solforbrenning som viser seg etter kort tids soleksponering.
Faktaboks
Uttale
solˈar keratˈose
Også kjent som
aktinisk keratose
Solar keratose kalles også aktinisk keratose. Betegnelsene aktinisk og solar er fra henholdsvis gresk og latin og betyr «solfremkallet». Keratose viser til fortykkelse av huden.
Solare keratoser viser seg som røde, tørre flekker på solutsatt hud. Utearbeidende og andre som er mye ute i friluft er mest utsatt. Personer med lys hud er mer utsatt enn de med mørk hud. Mer enn halvparten av alle eldre med lys hud som bor i Sør-Europa har solare keratoser.
Årsak
Hudforandringen skyldes skader i DNA-et i overhudens stamceller, forårsaket av de ultrafiolette strålene (UV-stråling) i solstrålingen. Det er først og fremst de kortbølgede UV-strålene (UVB), som gir disse skadene. Fordi skaden sitter i arvematerialet i overhudens stamceller, overføres skadene til nye generasjoner av overhudsceller. Skadene samles derfor opp gjennom livet.
De hudområdene som får mest sol, er mest utsatt for utvikling av denne hudforandringen. Solare keratoser sees derfor hyppigst på nesen, overleppen, over kinnbena og i pannen. Spesielt utsatt er issen hos menn som mister håret tidlig.
Skadene i overhudens stamceller kan etter hvert medføre at overhudens modning ikke lenger fungerer normalt. Da oppstår det skjelling eller fortykkelse av huden. Vanligvis kommer det også en betennelsesreaksjon som uttrykk for at immunsystemet oppfatter overhudscellene i disse områdene som fremmede.
Symptomer
Symptomene er lette og som regel mest av kosmetisk art. Flekkene sees oftest i pannen, på nesen, kinn, ører, håndrygger og i hodebunnen på skallede menn. Huden er tørr, skjellende, fortykket og ofte litt irritert og rød.
Flekkene varierer i størrelse fra noen millimeter til et par centimeter store, og i antall fra én til flere titalls.
Behandling
Målet er å fjerne de skadede overhudscellene, som deretter blir erstattet med nye celler som ikke er skadet. Disse vokser inn fra hårsekker eller fra tilgrensende hud.
Legemidler
Solare keratoser kan behandles med legemidler.
Imikvimod er mest brukt. Dette er et stoff som stimulerer kroppens egen immunrespons rettet mot de skadede cellene, som blir ødelagt ved en immunreaksjon. Behandlingen går over noen uker og kan medføre kraftige lokale reaksjoner i huden.
Et annet legemiddel som brukes mye er fluorouracil, en type cellegift.
Retinsyre og diklofenak er andre legemidler i krem eller salveform som kan være nyttige ved mildere former for aktiniske keratoser.
Igenolmebutat ble tidligere brukt til behandling av solare keratoser. Det ble trukket fra markedet etter anbefalinger fra europeiske legemiddelmyndigheter. Dette fordi flere studier viste økt forekomst av hudkreft i områder som ble behandlet med dette medikamentet.
Andre behandlingsformer
Frysebehandling med flytende nitrogen er en effektivt behandlingsform, men kan føre til pigmenttap i de behandlede områdene.
Fotodynamisk terapi er effektivt og gir et godt kosmetisk resultat. CO2-laser kan også brukes for å fjerne solare keratoser, og hudforandringene kan kirurgisk fjernes. Kirurgisk fjerning vil etterlate et arr, men hudprøven kan da bli analysert og diagnosen bekreftet.
Forebygging
Solare keratoser forebygges effektivt med solbeskyttelse.
Prognose
Forandringer i overhudscellenes DNA (genene) som fører til solare keratoser er av samme type som de forandringene som kan medføre hudkreft. En solar keratose kan derfor i noen tilfeller utvikle seg videre til hudkreft, i så fall av typen plateepitelkarsinom. Imidlertid er dette sjelden, og hvis det skjer, tar det gjerne flere år. Solare keratoser er derfor i seg selv ikke farlige. Hvis de forandrer seg slik at det oppstår langvarige sår, langvarig irritasjon eller mer uttalt fortykkelse av huden, bør de undersøkes nærmere. Da undersøkes de gjerne med hudbiopsi for å utelukke utvikling av hudkreft.