spinal muskelatrofi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Spinal muskelatrofi er en gruppe av sykdommer som er kjennetegnet ved at de motoriske cellene i ryggmargen ødelegges. Disse cellene sender ut nervetråder til muskelcellene og styrer disse. Sykdommen fører derfor til at musklene blir gradvis slappere og til slutt helt lammet.
Faktaboks
Uttale
spinˈal muskelatrofi
De spinale muskelatrofiene deles gjerne inn i fem grupper på basis av kliniske tegn, debutalder og alvorlighetsgrad. Den akutte formen som rammer spedbarn, kalles Werdnig-Hoffmanns syndrom. En annen variant er Kugelberg-Welanders syndrom.