tabu – seksualitet – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Tabuer er basert på kulturelle forestillinger, og regulerer handlinger som anses som uønskede. Tabuer regulerer hvor det ikke er lov til å bevege seg, og hva det ikke er lov til å gjøre i en kultur. For eksempel er det ikke lov for kvinner å gå inn i visse templer når de har menstruasjon, og mange kulturer anser det som tabu for en kvinne å ha sex i menstruasjonsperioden. I mange muslimske kulturer er det tabu for kvinner å vise seg offentlig uten å dekke seg til.
Faktaboks
Tabu er opprinnelig et polynesisk ord, som betegner det som er forbudt, urørlig eller unevnelig. Fra tongansk: tapu, eller fijiansk: tabu.
Tabubegrepet ble også viktig i psykologifaget, gjennom Sigmund Freuds teori om incesttabu og fadermordtabu som de to universelle forbudene som konstituerer menneskelig sivilisasjon (Totem og tabu, 1913). Han så disse tabuene som kulturelle regler som siviliserer mennesket bort fra dets dyriske natur.
Mange tabuer er knyttet til seksualitet. I vestlig medisinsk tradisjon har man trodd at onani kunne føre til åndssvakhet eller sinnssykdom. Så sent som på 1920-tallet var det registrert 52 anti-masturbatoriske innretninger ved US Patent Office. I teologisk tradisjon har det vært ansett som nødvendig å tukte kroppen og alle dens behov, fordi disse sto i veien for åndelig utvikling. På 1800-tallet var det vanlig å bruke duker som gikk helt ned til gulvet når en dekket bord, fordi man forestilte seg at synet av bordben kunne vekke seksuelle lyster.
Seksualitet kan også ha blitt tabuisert på grunn av seksuelle overgrep i familier, der det ikke har vært mulig å snakke åpent om, eller gjøre noe med det, fordi kvinner og barn har vært økonomisk og sosialt avhengige av overgriper. Det er ikke tilfeldig at åpenheten omkring seksuelle overgrep utviklet seg på 1980-tallet, da det var blitt mer akseptert å skille seg, og da kvinner hadde mulighet til å forsørge seg selv.
Ny kunnskap utfordrer mange av de tradisjonelle tabuene, og heldigvis er mye angst omkring seksuell aktivitet, basert på tabuforestillinger, blitt borte.
På 1930-tallet gikk daværende helsedirektør Karl Evang offentlig ut og erklærte at onani var sunt og normalt. I USA publiserte Alfred Kinsey to rapporter om mannlig og kvinnelig seksualitet i 1948 og 1953. Rapportene viste at mange seksuelle handlinger var langt vanligere enn man hadde trodd, for eksempel at nesten hundre prosent av alle menn og over halvparten av alle kvinner onanerte.
Fremdeles påvirker tabuforestillinger hvordan seksualitet blir ivaretatt i vårt samfunn. Dette viser seg ved manglende seksualundervisning i skolen, helsepersonell lærer lite om seksualitet i sin utdannelse, og det er vanskelig å ta opp problemer omkring seksualitet i helsevesenet.
Større åpenhet omkring seksualitet gir ny kunnskap, som tilsier at det vil være bra å gi bedre seksualundervisning, blant annet fordi det er vist at det reduserer antall uønskede svangerskap, antall aborter blant tenåringer, antall seksuelt overførbare infeksjoner, og det skaper mindre seksuell vold og overgrep. Tabuforestillinger blir et problem, fordi mange lærere føler seg ubekvemme ved å snakke om seksualitet og helsepersonell ikke føler seg kompetente til å ta opp seksuelle problemer og hjelpe sine pasienter med dette.