tinningbeinet – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Tinningbeinet er et uregelmessig formet skallebein som danner nedre del av hodeskallens sidevegger. Tinningbeinet ligger mellom kilebeinet (os sphenoidale) og bakhodebeinet (os occipitale), og utgjør en del av skallens bunn (basis). Tinningbeinet består av to deler, gruppert rundt den ytre øreåpningen (porus acusticus externus): pars petrosa og pars squamosa. Enkelte regner også med en tredje del, pars tympanica, som hos barn er en selvstendig knokkel som danner den ytre øregangen (meatus acusticus externus), men som hos voksne er forbeinet med pars squamosa.
Faktaboks
Tinningbenets latinske navn er avledet av ordet tempus, ‘tid’, og kommer av at benet ligner et lite solur. Det norske navnet har kanskje forbindelse med ordet tynn.
Også kjent som
os temporale
Pars petrosa
Pars petrosa, eller pyramidebeinet, er en kantet beinstruktur som strekker seg på skrå fremover inn i skallen, og danner skillet mellom hodeskallens midtre og bakre skallegrop. Pyramidebeinet rommer mellomøret og det indre øret med balanseorganet. De ytre delene danner baktil den luftfylte øreknuten (processus mastoideus) som bak øret danner feste for deler av halsmuskulaturen. På undersiden stikker den spisse processus styloideus ned, også den er feste for muskulatur på halsen. Denne delen av tinningbeinet har flere åpninger og kanaler for viktige blodkar og nerver mellom hjernen og halsen.
Pars squamosa
Pars squamosa er den runde, flate og relativt tynne delen av tinningbeinet som danner forbindelsen mellom kilebeinet fortil, bakhodebeinet baktil og issebeinet oppe. Mens tinningbeinet forbinder seg med ekte suturer for- og baktil, legger det seg bare delvis utenpå issebeinet og vokser aldri sammen med dette. På undersiden er leddpannen til kjeveleddet. Umiddelbart over denne stikker en del av kinnbuen (processus zygomaticus) fremover. Den utgjør det bakre avsnittet av hele buen (arcus zygomaticus) og danner fortil forbindelse med kinnbeinet (os zygomaticum).