toksikologi – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Akutt giftige kjemikalier skal merkes med dette faresymbolet.
Toksikologi er læren om gifter. Toksikologien har som mål å oppspore gifter, fastslå deres tilstedeværelse og mengde og studere virkningen av gifter på dyr og mennesker, samt stille diagnose og behandle forgiftninger. Man skiller mellom den naturvitenskapelige siden (toksikognosi) og den medisinske siden (toksikodynamikk). Toksikokinetikk er læren om hvordan organismen behandler giftstoffene.
Faktaboks
Uttale
toksikologˈi
av toksiko- og gresk logos, ‘lære’
Når man bedømmer giftigheten til et produkt, er dosen den viktigste faktoren. En stor dose inntatt på en gang gir som regel et helt annet forgiftningsbilde enn gjentatte, små mengder; dette kalles henholdsvis akutt og kronisk forgiftning. Er dosen stor nok, kan den føre til døden i løpet av kortere eller lengre tid.
Type I og type II toksikologi
Man skiller mellom to hovedtyper av toksikologiske mekanismer. Ved tradisjonell toksikologi (type I toksikologi) forventes økende dose å gi tilsvarende økning i virkning (dose-effekt).
Ved type II toksikologi setter påvirkningen i gang en prosess som når den først er startet, ikke på samme måte er avhengig av senere dose av tilført stoff. Type II toksikologi virker enten via immunologiske mekanismer (immuntoksikologi, for eksempel allergi (økt immunreaksjon) eller svekkelse av immunitet) eller skader på arvestoffet (toksikogenetikk, for eksempel kreft og reproduksjonsskader).
Riktig dose av produkter som brukes i medisinen, er oppgitt i farmakopéen.