tungebeinet – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Strupehodet sett forfra (til venstre) og bakfra (til høyre).
Tungebeinet er en hesteskoformet, uparet knokkel i vinkelen mellom halsen og underkjeven. Det tjener som feste for en del av svelg- og halsmuskulaturen.
Faktaboks
av gresk ypsilon, siden bokstaven ‘υ’ (liten bokstav) i det greske alfabetet har samme form som knokkelen
Også kjent som
os hyoideum
Anatomi
Tungebeinet er forsynt med to «horn» på hver side: et stort horn bak (cornu majus) og et lite, oppstikkende horn foran (cornu minus), på hver side av beinets midtre del (corpus). De enkelte delene av tungebeinet vokser først sammen i slutten av tenårene.
Musklene som utgår fra henholdsvis over- og undersiden av tungebeinet betegnes som suprahyoide og infrahyoide muskler.
Klinisk betydning
Tungebeinet er spinkelt og kan ved trykk mot fremsiden av halsen brekke; det er derfor en viktig indikator ved rettsmedisinske undersøkelser. Man kan vanligvis ikke kjenne beinet med fingrene.