årstider – Store norske leksikon (original) (raw)
Det samme landskapet fotografert under de fire forskjellige årstidene. Øverst vises vår og sommer, nederst vises høst og vinter.
Årstidene skyldes at Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til Jordas bane rundt Sola.
Årstider er de fire periodene året grovt kan deles inn i, som er vår, sommer, høst og vinter ved høyere breddegrader. I tropene har man derimot regntid og tørrere perioder innimellom.
Hver av årstidene er karakterisert ved dagens lengde, bestemte værforhold med mer.
Astronomisk forklaring
Årstidene skyldes at Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til Jordas bane rundt Sola. Forskjellige steder på Jorden får dermed en varierende stilling i forhold til Sola gjennom året (se figur). Når det er sommer på Jordens nordlige halvkule, heller denne halvkulen mot Sola. Da vil Sola stå høyere på himmelen midt på dagen enn den gjør om vinteren.
Når Sola står høyt på himmelen, vil hver kvadratmeter av jordoverflaten motta større strålingseffekt fra Sola enn når Sola står lavt (se figur). Derfor er det varmere om sommeren enn om vinteren.
I astronomien beskrives jordaksens helning mer presist ved at Jordens ekvatorplan danner en vinkel med ekliptikkens plan. Vinkelen mellom ekvatorplanet og ekliptikkplanet varierer langsomt, men den er nå 23,4 grader.
Astronomiske årstider
Om sommeren står sola høyt på himmelen. Da vil en en viss mengde stråling fra Sola spres over et lite område på bakken. Hver kvadratmeter av bakken tilføres høy strålingseffekt fra Sola, og det blir varmt. Om vinteren står sola lavt på himmelen. Da vil den samme mengden stråling fra Sola fordeles utover et større område. Hver kvadratmeter på bakken tilføres mindre strålingseffekt fra Sola, og det blir kaldere.
De fire årstidene er astronomisk bestemt ved tidspunktene for jevndøgn og solverv. På grunn av Solas varierende hastighet i årets løp har årstidene forskjellig lengde.
- Våren regnes fra vårjevndøgn til sommersolverv (92,8 døgn).
- Sommeren regnes fra sommersolverv til høstjevndøgn (93,6 døgn).
- Høsten regnes fra høstjevndøgn til vintersolverv (89,8 døgn).
- Vinteren regnes fra vintersolverv til vårjevndøgn (89,0 døgn).
Sommerhalvåret regnes fra vårjevndøgn til høstjevndøgn, og vinterhalvåret regnes fra høstjevndøgn til vårjevndøgn.
Dette gjelder den nordlige halvkule. På den sørlige er forholdene motsatt, der er det vinter når vi har sommer og så videre.
Årstidenes lengde avhenger av hvordan Jordens elliptiske bane rundt Sola er orientert i forhold til helningen på jordaksen. Mer presist avhenger lengden på årstidene av beliggenheten av jevndøgnslinjen i forhold til Jordens apsidelinje. Fordi dette langsomt forandrer seg, er årstidene underkastet langsomme (sekulære) variasjoner: Sommer og høst tiltar nå i lengde, mens vinter og vår avtar. Om 2000 år vil vår og høst være like lange (91,29 døgn), sommeren vil ha sin største lengde (93,94 døgn) og vinteren sin minste (88,72 døgn).
Kalendariske årstider
I kalenderen er årstidene delt inn på følgende måte:
- Våren regnes fra mars til mai.
- Sommeren regnes fra juni til august.
- Høsten regnes fra september til november.
- Vinteren regnes fra desember til februar.
For den sørlige halvkule må sommer byttes med vinter, vår med høst og så videre.
Klimatiske årstider
Innen klimalæren er det vanlig å dele inn årstidene etter middeltemperaturens variasjon gjennom året. Se årstider – klima.