ætt – runer – Store norske leksikon (original) (raw)

Ætt er en betegnelse for hver av de tre gruppene av runetegn som runealfabetet kan inndeles i. Det finnes innskrifter der runerekken er delt inn i grupper ved hjelp av skilletegn. Tidlige eksempler på dette er bevart på gullsmykker fra folkevandringstiden (brakteater).

Opprinnelig bestod runerekken av 24 tegn (eldre futhark), som ble inndelt i tre like store grupper, som hver omfattet åtte tegn. Navnet på disse kommer derfor trolig av mengdeordet ætt med betydningen ‘åtte stykker’. I yngre futhark, som bestod av 16 tegn, hadde ættene henholdsvis seks, fem og fem tegn.

Ættene i runerekken ble nummerert bakfra, den siste gruppen utgjorde første ætt, den midterste var andre ætt, den innledende var tredje ætt. Inndelingen gjorde det mulig å identifisere runer gjennom bestemte plasser i de tre gruppene. Dette dannet grunnlaget til en type kodeskrift kalt lønnruner. Runene kunne for eksempel framstilles ved hjelp av små strekfigurer (blant annet trær, ansikter med skjegg, fisk). Strekene på venstre side av en slik figur viste til runens ætt, strekene på høyre side til plassen i ætten. Man telte opp strekene og fant på denne måten ut hvilket runetegn figuren representerte.