Aberdeen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Aberdeen

Etymologi

av keltisk aber, ‘elveos’ og elvenavnet Dee, opprinnelig Don

Aberdeen er en by og en kommune i Storbritannia, på den skotske nordøstkysten, mellom elvene Dee og Don. Aberdeen har 236 914 innbyggere i 2017 og er regionsenter i Grampian.

Aberdeen er senter for petroleumsvirksomheten i den britiske delen av Nordsjøen med forsyningsbaser, konsulentvirksomhet med mer. Store deler av industrien og havnevirksomheten er knyttet til aktivitetene i Nordsjøen.

Byen har også en stor fiskehavn og er det viktigste handelssenteret i den nordøstlige delen av landet. Det er også næringsmiddel-, tekstil-, papir- og kjemisk industri. Området er velkjent storfeavl, særlig med aberdeen angus.

Fra Aberdeen går det bilferje til Lerwick på Shetland og Kirkwall på Orknøyene. Det er også daglige flyruter til blant annet Shetlandsøyene og Stavanger.

Aberdeen omtales ofte som The Granite City, «granittbyen», fordi en stor del av byen er oppført i granitt. Den er også kjent som «rosenes by» på grunn av alle parkene og hagene der det vokser hundretusener av roser. Aberdeen fikk byprivilegier i 1179. Det er universitet der, grunnlagt i 1495. Andre sentrale institusjoner er kunst- og industrimuseer, og St. Machar's Cathedral (1366–1530). Aberdeen er sete for anglikansk og romersk-katolsk biskop.

Aberdeen er vennskapsby med Stavanger.