Abwehr – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Etymologi

tysk ‘avvergelse’

Uttale

ˈapve:r

Abwehr var den tyske militære overkommandos etterretningstjeneste i årene 1919–1945, frem til 1929 sterkt begrenset virksomhet.

Abwehrs viktigste arbeidsområder var aktiv spionasje, sabotasje og motstandsbevegelser, kontraspionasje og sikkerhetstjeneste. Under andre verdenskrig hadde Abwehr avdelinger i alle okkuperte og flere nøytrale land. Sjef for Abwehr, som fra 1938 hørte under forsvarets overkommando, var fra 1935 admiral Wilhelm Canaris.

SD (Sicherheitsdienst) og Gestapo intrigerte effektivt for å få full kontroll over Abwehr. Etter det mislykkede attentatet mot Adolf Hitler 20. juli 1944 ble ledende folk i Abwehr, blant andre Canaris, arrestert og senere henrettet.