Adam Oehlenschläger – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Adam Oehlenschläger

Adam Gottlob Oehlenschläger

Uttale

ˈø:len-

Født

14. november 1779, København

Død

20. januar 1850, København

Oehlenschläger

Friedrich von Amerlings portrett av Oehlenschläger, malt i 1844.

Adam Oehlenschläger portrettert av den danske topografiske forfatteren Jens Peter Trap.

Adam Oehlenschläger var en dansk dikter.

Som student besvarte han en prisoppgave om nordisk mytologis anvendelighet i poesien, og skrev etter å ha møtt Henrich Steffens i 1802 Guldhornene, som han opptok i debutsamlingen Digte 1803; romantikkens inntog i dansk litteratur. Poetiske skrifter (1805) rommer blant annet hans ypperste lyrikk i Langelandsreise og hans genilære i Vaulundurs saga og Aladdin. I Tyskland skrev han sin første tragedie, Hakon Jarl, som innvarslet en ny epoke i dansk teater. Allerede i 1804 hadde han begynt en poetisk gjengivelse av nordiske gudesagn, nå gjenopptok han tanken med Thors reise til Jotunheim (utkom sammen med Hakon Jarl i Nordiske digte i 1807).

I 1806 kom han til Paris, hvor han skrev Palnatoke, som i likhet med Hakon Jarl behandler kampen mellom kristendom og hedenskap, og Axel og Valborg, med emne fra folkevisen Aksel og Valborg. I 1809 i Roma skrev han tragedien Correggio (på tysk), og vendte samme år hjem og ble professor i estetikk i København. I perioden 1813–1820 kom Jens Baggesens skarpe kritikk av ham. Samtidig skrev Oehlenschläger romansesyklusen Helge (1814), som ettertiden har ansett for hans beste episke dikt, prosafortsettelsen Hroars saga (1817) og Nordens guder (1819). I 1827 oppførte Det kongelige Teater Væringerne i Miklagard, som Johanne Luise Heiberg kritiserte sterkt.

1840-årene betegner en etterblomstringstid for Oehlenschläger, som i 1841 utgav Ørvarodds saga, hans betydeligste prosaverk. Han tok lære av Heibergs kritikk og søkte i sine tragedier å skildre sammensatte karakterer, først i Dina (1842), senere i Kjartan og Gudrun (1848), et av hans beste dramaer. Hans Erindringer i 4 bind utkom i 1850–1851.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer