Adriaterhavet – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Adriaterhavet

Adriahavet

Uttale

adriˈaterhavet

Adriaterhavet er et bihav til Middelhavet, som ligger mellom Italia og Balkanhalvøya. Adriaterhavet strekker seg i nordvestlig retning i en lengde av 800 kilometer og har et areal på 131 500 km2. Det er forbundet med Joniske hav gjennom stredet ved Otranto. Otrantostredet er 75 kilometer bredt.

Adriaterhavet deles i to bassenger av en undersjøisk rygg som løper ut fra Garganohalvøya i Italia og fortsetter i den kroatiske øygruppen Palagruža. Det sørligste bassenget er dypest, over 1200 meter, mens det nordligste ikke når større dyp enn 300 meter.

Langs den italienske siden er kysten flat og rett, mens østkysten er bratt og sterkt innskåret med mange langsgående øyer og sund. Her finnes flere gode havner: Trieste, Rijeka, Zadar, Split, Dubrovnik, Kotor. Gode naturlige havner på den italienske siden har Ancona, Barletta, Bari og Brindisi. I nord har særlig elvene Po og Adige bygd ut kysten, slik at denne bare i historisk tid er blitt flyttet utover mange kilometer. Både Adria og Ravenna som før var viktige havnebyer, ligger nå inne i landet.

Tidevannsforskjellen er svak. Saltholdigheten er 38–39 promille, bortsett fra lengst i nord hvor de største elvene munner ut. Vindforholdene er vekslende; Den mest fryktede er boraen, som om vinteren blåser som en kald fallvind fra nordøst. Langs østkysten forekommer naturfenomenet meteo-tsunami.

Gjennom historien er området omkring Adriaterhavet rammet av kraftige jordskjelv, siden Adriaterhavet mikroplate er en ustabil tektonisk jordskorpeplate. Siste jordskjelv med styrke 5,6 rammet Durrës, Albania i september 2019.