Agderposten – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

AGDERPOSTEN AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Arendal

Daglig leder

Katrine Lia

Styreleder

Håvard Kvalheim

Logo

Jens Svendsen

Med gode råd fra grundtvigianeren Viggo Ullmann og tro på egne kreft er satte den unge Jens Svendsen i gang med Venstre-avis i det rike borgerskapets høyborg, Arendal, hvor Vestlandske Tidende var talerør for det meste. Svendsen ble stort sett holdt utenfor det gode selskap. Folk på bygdene leste Agderposten, men i Arendal var motstanden stor. De høyborgerlige «ville ikke tage avisen i sin hånd». Svendsen var en ruvende kjempe, en stor folketaler med omfattende kunnskaper. Han kjempet for Venstres saker, og på det lokale plan vant han fram i viktige spørsmål om temaer som jernbane og byutvidelse. Da den 83 år gamle Svendsen gikk bort i 1926, fulgte selv byens konservative ham til graven.

Agderposten er en distriktsavis som utkommer i Arendal på papir alle hverdager, og ellers som daglig oppdatert nettavis. Agderposten er det tidligere fylket Aust-Agders største avis. Den var inntil 2019 en ren familiebedrift. Fra 2019 er Polaris Media majoritetseier.

Digitalt

Agderposten publiserer på de ulike digitale flater, og begynte med nettavis i 1998. Avisen produserer jevnlig flere podkaster, blant annet fotballpodkasten «på ball». Ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening hadde avisen i fjerde kvartal 2023 gjennomsnittlig 42 996 daglige lesere på nett og papir.

Historie

Avisen ble grunnlagt av Jens Svendsen, som satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray ble deleier i Agderposten 1936, men ble etter hvert eneeier.

Agderposten var Venstre-avis frem til partisplittelsen i 1972. Deretter fulgte den en tid Det Nye Folkepartiet, for så å følge en uavhengig liberal linje.

Agderposten ble til i 1870-årene i skyggen av Aust-Agders eldste avis, den konservative Vestlandske Tidende. Som de fleste avisgründere den gang var stifteren av Agderposten lærer, inspirert av Venstre-mannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Ullmann startet folkehøyskole i Austre Moland, med Jens Svendsen og flere andre sørlandsredaktører under sitt frilynte kateter.

Lærer Svendsen startet avis under enkle forhold, med kone og små barn. Som ventet ble det harde tider, ikke minst etter den store bankskandalen som rystet Arendal i 1886. Ved å legge vekt på bygdene klarte Agderposten seg på et vis, i konkurranse med den velstående byavisen Vestlandske Tidende. Fra det hold, med religiøs-konservative kretser i spissen, måtte Svendsen tåle hard kritikk for sin frilynte holdning. Hans mål med avisen var å vekke samfunnsånden gjennom folkeopplysning.

De linjer Svendsen trakk opp i de 45 årene han satt ved roret, har fulgt avisen under skiftende redaktører, og under sin markante eier og styreformann fra 1936, Christian Stray. Han ledet avisen med drivende kraft i 45 år. Med bakgrunn som politisk medarbeider i Norske Intelligenssedler, lot han sine meninger og sentrale posisjon i Venstre prege Agderposten.

Agderpostens økonomiske situasjon ble vanskelig utover i 1930-årene, men bedret seg da Stray overtok. Avisen kom ut under andre verdenskrig, mens konkurrentene måtte innstille. I 1947 sto Stray for en strategisk omlegging som for alvor gjorde Agderposten til fylkets største avis. Den hadde vært ettermiddagsavis i 73 år og ble på kort varsel morgenavis. Avisen som bare hadde om lag 100 abonnenter de første årene, nådde 26 000 da avisen rundet 130 år.

Eierforhold

Gründerfamilien gikk ut av avisen i 1920-årene. Etterpå ledet Stray-familien bedriften i tre generasjoner. Agderposten ble omdannet til mediekonsern – Agderposten Medier AS, som etter hvert overtok som eier av Grimstad Adressetidende, Lillesands-Posten, Vennesla Tidende, Lindesnes og Lister. Agderposten Medier AS gikk i 2019 sammen med Polaris Media og dannet Polaris Media Agder (senere omdøpt til Polaris Media Sør).

Opplag

Opplagstall for Agderposten, 1986-2023

1986 24681
1988 25463
1990 25706
1991 25849
1992 25626
1993 25861
1994 25660
1995 25889
1996 26180
1997 25595
1998 25762
1999 26123
2000 25841
2001 25447
2002 25356
2003 24834
2004 24908
2005 24675
2006 24259
2007 23746
2008 23329
2009 22496
2010 21877
2011 21262
2012 20808
2013 19853
2014 19214
2015 19006
2016 18718
2017 18904
2018 19869
2019 19282
2020 19468
2021 19201
2022 19633
2023 20108

Kilde:medienorge.uib.no

År Opplag
1932 3500
1950 9495
1960 12 104
1970 15 755
1980 22 614
1996 26 180
2008 23 329
2015 18 710
2020 19 468
2021 19 201
2022 19 633
2023 20 108

Til og med 2015 gjelder opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

Fakta

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Organisasjonsnummer

983225683

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer