Al Pacino – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Al Pacino

Alfredo James Pacino

Født

25. april 1940, New York City

Al Pacino er en amerikansk skuespiller. Han er en av sin generasjons betydeligste både innen teater og film.

Han gikk i lære ved Lee Strasbergs Actors Studio i 1966–1967, og innledet samtidig en karriere på Broadway. Pacino filmdebuterte i 1968, ble lagt merke til i Panic in Needle Park (1971) og slo gjennom i Francis Ford Coppolas The Godfather (Gudfaren, 1972; oppfølgere i 1974 og 1990), hvor han spilte den yngste sønnen som overtar etter faren. Han ble Oscar-nominert for de to første filmene.

Pacino ble berømmet for sitt spill i Scarecrow (Fugleskremsel, 1973), Serpico (Den siste ærlige purk, 1973; Golden Globe-pris, Oscar-nominasjon) og Dog Day Afternoon (Het ettermiddag, 1975; Oscar-nominasjon). Etter perioder med teaterarbeid gjorde han igjen karismatiske filmroller i Scarface (1983) og Sea of Love (1989), som henholdsvis gangster og politimann. Han vant Oscar-pris for hovedrollen som blind forfører i Scent of a Woman (Duften av kvinne, 1992), var borgermester i New York i City Hall (1996), spilte Djevelen i The Devil's Advocate (1997) og ga troverdige gangsterportretter i Carlito's Way (1993) og Donnie Brasco (1997).

Han laget en dokumentarfilm om å spille Shakespeare, Looking for Richard (Møte med Richard, 1996), med utgangspunkt i stykket Richard 3. Pacino hadde også hovedroller i Michael Manns Heat (1995), mot Robert De Niro, og The Insider (1999), mot Russell Crowe. Han har siden spilt etterforsker i Insomnia (2002; nyinnspilling av den norske filmen til Nikolaj Frobenius og Erik Skjoldbjærg) og Shylock i Shakespeare-filmatiseringen The Merchant of Venice (2004).

I tillegg til de tre nevnte filmene har Al Pacino også blitt Oscar-nominert for sitt spill i ...And Justice For All (Loven er lik for alle, 1979), Dick Tracy (1990), Glengarry Glen Ross (1992) og The Irishman (2019).