Alkuin – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Alkuin

Alcuin

Uttale

ˈalkuin

Født

735, York, England

Død

19. mai 804, Tours, Frankrike

Alkuin var en angelsaksisk poet og lærd, som var Karl den stores lærer og venn.

Han var født i York, var 767–782 forstander for klosterskolen i York og deretter Karl den stores rådgiver i alle pedagogiske spørsmål og lærer for hans barn. På denne tiden ble Karls residensby, Aachen, det kulturelle og vitenskapelige sentrum i Europa under det som er kalt «den karolingiske renessanse».

Som skolereformator i det frankiske riket sørget Alkuin for blant annet å gjenoppta studiet av klassikerne, bedre latinundervisning og økte ferdigheter i håndskrift. Dermed la han grunnen for en latinskspråklig, klerikal kultur som preget skolastikken i middelalderen.

I 796 ble Alkuin abbed ved St. Martins abbedi i Tours og stiftet her en skole som senere ble meget berømt. Hans brev er av stor betydning for datidens historie.