Alta-ristningene – Store norske leksikon (original) (raw)
Alta-ristningene. Jaktmotiver med rein og elg er noen av de vanligste motivene blant helleristningene i Hjemmeluft. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Alta-ristningene er helleristninger i Alta kommune i Finnmark, rundt 1,5 kilometer vest for Alta tettsted.
Alta-ristningene er den største samlingen av helleristninger med jaktmotiv i Nord-Europa. De første ristningene ble oppdaget i 1973, og det er siden funnet nærmere 3000 figurer fordelt på fire lokaliteter, de fleste i Jiebmaloukta (Hjemmeluft). Alta museum ble åpnet i 1991 i tilknytning til feltet, og ristningene er tatt med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Motiver
Fra feltet i Jiepmaluokta (Hjemmeluft) i Alta
Alta-ristningene er hugget inn i bergflater av fast fjell som består av fast, grå sandstein. De vanligste motivene er rein, elg og bjørn, men også fugl og fisk er avbildet. Motivene avspeiler faunaen i området fra vår til høst. Dyrefigurene er naturalistisk fremstilt. Menneskefigurene fremstår derimot som skjematisk fremstilt.
Figurene kan være frittstående eller inngå i større scener som varierer fra jakt, fiske fra båt til innhegning av rein og utpreget rituelle scener. Bjørnekult kan spores om lag 5000 år tilbake.
Datering
Det er vanlig å datere ristningene til fire perioder; 4200–3600 fvt., 3600–2700 fvt., 2700–1700 fvt. og 1700–500 fvt. Dateringene er basert på endringer i havnivå (strandlinjedateringer) og på dateringer fra tre boplasser som ligger nær ristningene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Anker, Leif: Vår nordiske verdensarv, 1997
Hagen, Anders: Helleristningar i Noreg, 1990 («Fangstfolk og figurar i Finnmark»: 81-97)
Helskog, Knut: Helleristningene i Alta, 1988
Rindal, Magnus & Gro Steinsland: Heilage stader i Norge, 2001
Helleristningene i Alta.