Anaxagoras – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Anaxagoras

Uttale

anaxˈagoras

Født

500 fvt., Klazomenai

Død

428 fvt., Lampsakos

Anaxagoras var en gresk filosof som utøvde stor innflytelse på samtid og ettertid, for eksempel på Evripides.

Han ble født i Klazomenai (ved det nåværende Izmir) i Lilleasia. Cirka 40 år gammel kom han til Athen og levde der de neste 30 årene i nær forbindelse med de betydeligste menn, særlig Perikles. Han ble anklaget for ugudelighet, men flyktet til Lampsakos, hvor han døde.

Anaxagoras fremsatte sin lære i et skrift, Om naturen, hvorav bare små bruddstykker er bevart. Han forklarer verden som en blanding av en mengde opprinnelig uordnede spirer som av ånden (nous) er satt i bevegelse og ordnet. I likhet med Empedokles godtok han Parmenides' tese om at verden egentlig er uforanderlig. Forandring forklares ved at materielle partikler blander seg med hverandre og skiller lag. Platon forteller at Anaxagoras ble anklaget av Perikles' politiske motstandere for å ha hevdet at solen var en rødglødende stein og at månen var laget av jord.