Anker Jørgensen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Anker Jørgensen
Født
13. juli 1922
Død
20. mars 2016
Anker Jørgensen var Danmarks statsminister i periodene 1972–1973 og 1975–1982. Foto fra 1975.
Anker Jørgensen, dansk politiker (sosialdemokrat) og fagforeningsleder. Han var Danmarks statsminister i periodene 1972–1973 og 1975–1982.
Bakgrunn og tidlig karriere
Som foreldreløs vaisenhusgutt måtte Jørgensen 14 år gammel ta jobb som bud. Hans politiske karriere var lenge knyttet til fagbevegelsen, først til lager- og pakkhusarbeidernes forbund, hvor han ble nestformann i 1950, og så fra 1962 til Danmarks største forbund, Dansk Arbejdsmands- og Specialarbejder Forbund, som omfatter ikke-faglærte arbeidstagere. Her ble han formann i 1968.
Verv
Jørgensen var medlem av Folketinget i årene 1964–1994. Han avslo flere ganger å gå inn i regjeringen, men da Jens Otto Krag i 1972 trakk seg tilbake som statsminister, ble Jørgensen overraskende utnevnt til hans etterfølger. I 1973 ble han sosialdemokratenes gruppeleder i Folketinget, før han på nytt ble statsminister i 1975. Han var også utenriksminister en kort periode 1978. Regjeringen samarbeidet med med Venstre i 1978–1979, og fra 1979 ledet han en rent sosialdemokratisk regjering til 1982. Han var igjen gruppeleder fra 1982 til 1987. Han var formann i Socialdemokratiet i årene 1973–1987.
Statsministerperiode
Jørgensens statsministerperioder falt i en overordentlig vanskelig tid for Danmark, med store økonomiske problemer og en flytende parlamentarisk situasjon. Under disse forholdene viste Jørgensen en smidighet og en handlekraft som skaffet ham respekt langt utenfor hans partis enemerker.
For å styrke sin parlamentariske stilling under kampen mot den økonomiske krisen omdannet Jørgensen i august 1978 sin regjering på grunnlag av en koalisjon med det borgerlige partiet Venstre. Denne nyskapning i dansk politikk vakte skarpe reaksjoner i vide sosialistiske kretser, ikke minst i landsorganisasjonen.
Betydning
Jørgensen var kanskje den siste toppolitiker i Skandinavia som vokste opp i reell fattigdom. Han var som pensjonist en populær foredragsholder og nøt stor respekt og popularitet i alle lag av befolkningen. Han utgav politiske dagbøker og erindringsboken Fra Christianshavn til Christiansborg (1994).