Annibale Carracci – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Annibale Carracci

Født

1560

Død

1609

Annibale Carracci var en av barokkens viktigste kunstnere.

Han var elev av sin fetter Lodovico, utdannet seg videre ved studier etter Correggio i Parma, etter venetianerne, især Paolo Veronese, endelig i Roma etter Michelangelo og Rafael.

Han arbeidet i Bologna og senere i Roma (1595–1609), hvor han fremfor alt malte store dekorasjoner i Palazzo Farneses galleri. Dette er tidens hovedverk som romutsmykning (1597–1604). Det er en overlegent sikkert utformet, komplisert oppbygd fremstilling med Bacchus og Ariadnes triumf i midtfeltet og med gudenes elskovshistorier som hovedtema, «den guddommelige kjærlighet». Oppbygningen av takfeltet går ut fra Michelangelos og Rafaels takfresker, med sterke innslag av illusjonseffekter, noe som gjorde at dette verket fikk stor betydning for italiensk monumentalmaleri.

Carracci gav også det klassiske landskap eller paesaggio romano dets forbilledlige utforming. Dette såkalte heroiske landskap har sin rot i landskapsfremstillingen i venetiansk kunst og hos Rafael, men inspirasjoner fra Paul Brill og Adam Elsheimer var også sterkt medvirkende. Det var et oppbygd landskap komponert i antikkens ånd etter barokkens faste prinsipper og over motiver hentet fra campagnaen. Gode eksempler er Marias himmelfart og Flukten til Egypt i Palazzo Doria i Roma, og i Paris Jakt og Fiske.

Foruten det kraftige klassiske innslaget som hans fresker viser, er det sterke realistiske tendenser i hans kunst. Det kommer til uttrykk i hans portretter og i malerier med folkelige motiver som Slakterens bod i Christ Church, Oxford og Mannen med apen i Uffizi, Firenze.